Beliggenhet
Delområdet Strandsiden ligger på vestsiden av Vågen, langs østre delen av Nordnes. Området avgrenses av vågen mot nordøst og C. Sundtsgate mot sørvest. Mot nordvest avgrenses området ved Nordnesparken og mot sørøst Strandkaien.
Beskrivelse
Strandsiden ble utbygget i løpet av middelalderen. I første del av middelalderen var det antagelig en spredt bebyggelse på strandsiden, med mer konsentrert bebyggelse helt innerst i Vågen, samt i forbindelse med klostrene og erkebispegården. I løpet av 1500- til midten av 1600-tallet, ble strandsiden fullt bebygget med sjøboder. Disse skiller seg fra Bryggens sammenhengende kaifront, ved ved at de hadde hoper (innhuk mellom sjøbodene)mellom bygningene på strandsiden for effektiv lossing og lasting fra båt. Som på Bryggen, bestod bebyggelsen langs strandsiden av gårder som strakte seg med pakkhus fra sjøen og med bolighus ovenfor. I mellom gårdene var det smale smau som gikk over til hoper i sjøen. Strandsiden brant en rekke ganger, mens eiendoms- og bebyggelsesstrukturen forholdt seg stabil. Etter brannen i 1686, i området mellom Muren og Nykirken, ble det foreslått en gate som skulle skille bodene fra bolighusene ovenfor. Dette ble ikke gjort fordi bygningene ble satt opp igjen før myndigheten rakk å få gjennomført planene. Først etter en brann i 1901 fikk man påbegynt planene og gjennomført en vei fra Muren til Holbergsallmeningen. Selv om det var skjedd noen bygningsmessige forandringer enkelte steder, forble områdes karakteristikk inntakt. Ved allmeningene hadde man bygget kaiutstikkere, men det dominerende bildet var fremdeles bodmiljøet. Under krigen ble dette området sterkt endret av bombingen i 1940 og eksplosjonsulykken i 1944. Sjøbodene ble utradert fra Holbergsallmeningen til Sliberget utenfor Tolbodallmeningen. Etter krigen ble det bygget opp nye varehus langs strandlinjen der hvor det tidligere var boder. Kaiutviklingen har skjedd der hvor det var kaier fra før, ved allmeningene.
Karakterisering
Området
På vestsiden av vågen var sjøen dypere enn på Bryggen. Dette er en mulig forklaring på at det aldri utviklet seg noen kai foran bodene slik som på Bryggen. I tillegg så var området mer utsatt for nordavinden. En annen forklaring er at bruken av føringsbåter var blitt vanlig når dette området ble bygget ut. Man kan dermed forklare bebyggelsesstrukturen med teknologiutvikling og rasjonalisering i lasting og lossing fra båt.
Bebyggelsen
Det er i dag bare sjøboder helt ytterst på Nordnes. Av disse er det bare de på Sliberget, som representerer den typen som man tidligere fant langs hele strandsiden. Lengre ute finnes tversliggende sjøboder. Dette bruddet med tradisjonen er sannsynligvis fordi det her var dypt og bratt i bakkant. Her måtte det bygges på tvers. Innenfor disse bodene finner vi tollbodkaien med tollboden og tollbod. Mellom Tollbodallmeningen og Korskirkealmeningen finner vi, til dels ombygget, de gamle lagerhusene som ble bygget etter krigen (to er for øvrig bygget før krigen C. Sundtsgate 55 og 53). Lagerhusene finner vi igjen i mellom Nykirkeallmeningen Munkebryggen. Ved Munkebryggen var det etter krigen en rest av sjøboder. Denne ble revet da Munkebryggen ble bygget. På hele strekket fra Tollboden til Holbergalmeningen, ble C.sundtsgate sluttført etter krigen. Denne ble koblet sammen med veien fra 1901.
Nasjonal interesse
Kaistrukturen på Strandsiden og Bryggen er forskjellig, og kontrasterer hverandre. På Strandsiden har man hoper, kai og allmenning. Disse strukturene har historiske linjer tilbake til den første bebyggelsen på Stransiden. Det er viktig å bevare dette og unngå nedbygging utenpå varehusene og i allmenningene/kaiene. Denne moderniserte middelalderstrukturen, som en del av Vågen og i strukturell kontrast til verdensarvstedet Bryggen gjør at delorådet har nasjonal interesse. Den ytterste delen av området har en liten rest av denne sjøgårdstrukturen som går tilbake til middelalderen. Tollboden fra 1759-61 og sammen med pakkboden fra 1830 er også en del av dette kulturmiljøet.
Egenskaper
Fylke
Hordaland
Kommune
Bergen
By
Bergen
Utbyggingsperiode
1600
-
2000
Hovedgruppe
Primær
Funksjon
Hotell / restaurant, Ferdsel / veier, Offentlig forvaltning, Bolig, bosetning, Fiske og fiskehandel
Topografi
Flat
Vekstmønster
Kombinasjon av planlagt og selvgrodd
Grønnstruktur
Ingen
Gate-/veistruktur
Selvgrodd etter eiendomsstruktur
Bebyggelsesstruktur
Større bygninger, Blandet
Materiale/teknologi
Betong, Glass, Tre, Metall
Arkitektur/stilperiode
A. Blandet