Beliggenhet
Delområde Grensen – Torggata er en del av Oslo sentrum.
Området er avgrenset av Karl Johans gate i sør (delområde Hovedstadsaksen og delområde Kvadraturen rett sør for denne), Akersgata i vest inntil den når fram til delområde Regjeringskvartalet, Møllergata blir videre avgrensningen i vest, Youngs gate med noe tilhørende bebyggelse i nord og Storgata med noe tilhørende bebyggelse i øst.
Beskrivelse
Fra landgate til bygate.
Fra slutten av 1600-tallet og til et stykke inn på 1800-tallet ble Grensen av de fleste oppfattet både som en av forstedene på byens grunn og som gaten som dannet adkomsten til byen vestfra, langs nåværende Lille Grensen – Grensen. Vollverket tvers over Akersryggen ble fullført i 1633, men mot slutten av 1600-tallet var kanonene blitt mer langtrekkende og vollverket mistet gradvis sin militære betydning.
I 1686 brant den vestlige delen av Kvadraturen og samme år begynte en å rive vollene. Ca. år 1700 gikk befestningen i oppløsning. Det gjorde det mulig å opparbeide gater og oppføre ny bebyggelse i festningens forterreng/skuddfelt. Området mot nord lå naturlig til for byutvidelse. Her var det ingen topografiske hindringer, og byens innfartsårer fra vest og nord kom her inn.
På kart fra tidlig 1700-tall vises Grensen som bebyggelsen mellom (nåværende) Karl Johans gate, Stortorget og gaten Grensen / Lille Grensen med tilhørende bebyggelse på nordsiden. Med tiden ble også bebyggelsen langs de mer lokale veiene som munnet ut i Grensen, regnet til Grensenområdet: Møllergata, Grubbegata, Akersgata og Pilestredet, samt platået omkring nåværende Egertorvet og Wessels plass.
Bebyggelsen i Grensenområdet oppsto, lik bebyggelsen på Grønland (den andre og østlige hovedinnfarten til Christiania) på grunn av trafikken til byen og av muligheten for å unndra seg forpliktelser som hørte med i byen. Den gunstige beliggenheten ble styrket da vollene ble revet og den nye hovedkirken, Vår Frelser kirke (Oslo domkirke), ble innviet 1696. Se delområde Hovedstadsaksen for mer informasjon om Domkirken.
Grensenområdet ble ytterligere styrket da Stortorget ble anlagte omkring 1730. Da Torget sto ferdig i 1735, ble den søndre delen av dette delområdet, fra Karl Johans gate og til og med sørsiden av Grensen, innlemmet i byens handelsdistrikt.
Gaten Grensen var gjennom hele 1700-tallet er virkelig grensegate mellom by og land. På nordsiden lå hageanlegget ”Grændsehaven”, og hageeierne var så velstående at de var lite interessert i å bygge ut området. Som følge av økonomisk oppsving og økt arealbehov ble området innlemmet i byens handelsterritorium i 1838. Påleggingen av murtvang skjedde etappevis.
Grensen reguleres og bygges ut
På grunn av kompliserte eiendomsforhold ble Grensen-området regulert først i 1846. Stadskonduktør Grosch’ reguleringsplan fikk et gjennomført urbant tilsnitt: midt i et rettvinklet gate- og kvartalsnett ble det avsatt et torg, ”Nytorget”/Youngstorget. Det ble gjennomskåret av områdets hovedgate, Torggata. På bakketoppen vest for Torget lå Vaterlands kirkegaard, og her ble fattigvesenets lik fra forstedene utenfor Christiania gravlagt. Fjellgrunnen var imidlertid lite egnet som gravplass, og ny funksjon for området ble planlagt.
Byens nye rådhus skulle oppføres her. Det skulle bli et monumentalt anlegg som utnyttet terrengets muligheter. Imidlertid var ikke området så veldig attraktivt der det lå mellom kirkegården og Tukthuset (Storgata 33) med diverse fengselslignende nybygg. Utviklingen gikk sakte framover. Først i 1860-årene, da rådhusprosjektet ble endret til rådstue/politistasjon, Møllergata 19 ble bygget og Youngstorget ble brolagt, kom det fart i utviklingen.
Youngstorget fikk sin endelige form da de toetasjes teglbasarene mellom politistasjonen og torget ble oppført 1876-77. Arkitekt J.W. Nordan tegnet både politistasjonen og basarhallene.
Området ble ferdigbygd 1860-1900, og det ble et av Oslos mest utpregede blandingsstrøk. Boliger, forsamlingslokaler, læreinstitusjoner og forskjellige slags næring er tett sammenvevet. Delområdet ligger sentralt, og særlig bebyggelsen i Grensen har stått under et tilnærmet kontinuerlig press om høyere utnyttelse. Dette har medført stadig fornyelse og typologisk transformasjon
Fra områdets første tid er kun det fredete Stortorvets Gjæstgiveri og Gamle Christiania i Grensen 1 fra ca. år 1700 bevart. Gården hvor Restaurant Justisen (Møllergata 15) holder til, har en tømmerkjerne som kan være fra tidlig 1700-tall. Gården er fredet. Grensen 8 fra ca. 1850 er et godt eksempel på en handelsgård på overgangen til industriell tid. Hovedbygningen er noe ombygd, mens bakgården gir et mer tidsintakt bilde av datidens lager- og produksjonsforhold.
Bygningene som danner Stortorgets nord- og sørside er gode eksempler på 1890-årenes forretningspalasser. De har avanserte stålkonstruksjoner kombinert med forblending av hugget stein og tegl. På nordsiden av Torget ligger Glasmagasinets hovedbygning, arkitekt Harald Olsen 1899. Nabogården oppført for Simonsen & Co, arkitekt Ove Ekman 1898, og ervervet av Glassmagasinet i 1913. På sørsiden i Karl Johans gate 13 ligger Svaneapotekets gård, arkitekt Ove Ekman 1896, som rommer både officin og produksjons- og lagerlokaler. Apotekgården er fredet.
”Sontumgården” i Grensen 5-7 av arkitekt Oscar Hoff hos arkitekt K. Rivertz, 1899-1900, har en karakteristisk art nouveau-fasade i kleberstein. Eiendommen har hele fire gårdsrom bak hverandre for å kunne utnyttelse den dype tomten (typisk for førindustriell form på en tomt).
Torvgaten mellom Youngstorget og Stortorget var i første halvdel av 1900-tallet dominert av stormagasiner. Youngstorget 5 (arkitekt Kristen Rivertz, 1896-97), på hjørnet av Torggata, er en god representativ for de nye konstruksjonene med murforblendede jernskjelettfasader. Bygningen er framtredene i bybildet med svære speilglassruter mellom jernsøylene i de to nederste etasjene.
Møllergata har noen få murgårder fra 2. halvdel av 1800-tallet. Christiania Meieribolag, et viktig element i byens matforsyning, holdt til i Møllergata 8. Arkitekt Kristen Rivertz, 1896-97. Møllergata 9 har en av byens best bevarte senklassisistiske tre etasjes fasader. Arkitekt er J.W. Nordan, 1860.
Folketeaterbygningen, Youngstorget 2, Storgata 21-23 (arkitektene Morgenstierne og Eide 1932-35) er et arkitektonisk interessant funksjonalistisk kompleks bygningsanlegg fra nyere tid. Det er et kulturhistorisk meget viktig anlegg, og selv med sin uvanlige høyde på 12 etasjer – én av Oslos første ”skyskrapere” – knuger bygningen hverken Møllergaten 19 vis à vis eller Youngstorget. Anlegget er fredet.
Nasjonal interesse
Eksisterende gatenett er lagt ut etter 2 ulike planer. Området mellom dagens Karl Johans gate og Grensen følger en plan fra begynnelsen av 1700-tallet. Den er en utvidelse av Kvadraturens renessanseplan fra 1624.
Groschs plan fra 1846, en tidstypisk 1800-talls plan med rettvinklede gater, regulerer området nord for Grensen. Planen har et karakteristisk ”Nytorg” som utnytter de topografiske forholdene optimalt. Mot vest troner byens tidligere politistasjon, nå en del av Regjeringskvartalet, over et karakteristisk 2-etasjers basaranlegg. Den tidstypiske funksjonalistiske Folketeaterbygningen avslutter Youngstorget i øst.
De eldste bygningene er fra begynnelsen av 1700-tallet, og de ligger nær Grensen. Flere av disse er fredete.
Bygningene rundt Stortorget er fra 1890-årene, mens bygningene langs Torggata er tidstypiske forretningspalasser/ stormagasiner fra begynnelsen av 1900-tallet. De er oppført i datidens moderne byggeteknikk med bærende konstruksjoner i stål og fasader forblendet med tegl, hugget stein eller kleberstein. Bygningene er gode representanter for samtidens arkitekturidealer, og det er benyttet kostbare materialer. Gjennomgående har bebyggelsen høy arkitektonisk verdi.
Egenskaper
Fylke
Oslo
Kommune
Oslo
By
Oslo
Utbyggingsperiode
1690
-
1900
Hovedgruppe
Ikke næringstilknyttet / privat, Religion / tradisjon / hendelse, Tertiær
Funksjon
Religion / kirke, Bolig, bosetning, Handel
Topografi
Flat
Vekstmønster
Kombinasjon av planlagt og selvgrodd
Grønnstruktur
Ingen
Gate-/veistruktur
Selvgrodd etter eiendomsstruktur
Bebyggelsesstruktur
Lukkede kvartaler
Materiale/teknologi
Betong, Murstein
Arkitektur/stilperiode
K. Funksjonalisme, L. Modernisme, G. Historisme, C. Barokk