Beliggenhet
Allment oppfattet som trekantområdet mellom Ruseløkkveien, Parkveien og Drammensveien/Henrik Ibsens gate.
Beskrivelse
Ruseløkka ble bygget ut på en måte som var karakteristisk for samtiden, rask oppsetting av leiegårdskvartaler i klart avgrensede soner i fortsettelsen av allerede etablerte forstadsmiljøer.
Ruseløkka ligger på grensen mellom den nye representative vestkantbebyggelsen, som var en frukt av slottets plassering, og fattigstrøkene i Vika. Den sør-østre del av området har en del arbeiderboliger, som Ruseløkkveien 60, oppført i 1881 av Selskapet for oppførelse av arbeiderboliger i Kristiania. Ruseløkka ellers besto hovedsakelig av leiegårder for middelklassen. Noen av de største leilighetene ligger i kvartalene opp mot Drammensveien.
Ut fra intensiteten i byggingen kan det skilles ut 3 faser. Etter høykonjunkturen tidlig og midt på 1870-tallet med toppår i 1875 sank byggetakten til et bunnår i 1882. Deretter fulgte vel 10 år med en forholdsvis jevn vekst. På 1870- og 80-tallet ble de sentrale og søndre deler av Ruseløkka bygget ut. De representative leiegårdene opp mot Drammensveien ble bygget i den tredje fasen, under 1890-årenes byggeboom, fra omkring 1894 til 1899.
Den dominerende bebyggelsesstrukturen på Ruseløkka er leiegårdsbebyggelse i 3-5 etasjer som danner markerte vegger mot gatene. Spesielt homogen er bebyggelsen som ligger ned mot den gamle jernbanetraseen. Noen gatepartier er ellers homogene på grunn av en samlet utbygging av samme arkitekt. Eksempel på dette er Huitfeldts gate 4-8 av arkitekt Rivertz fra 1895.
Enkelte gatestrekninger ble regulert med forhager. Her gjør bebyggelsen sprang i form av risalitter, karnapper etc. De høyeste bygningsveggene er mot Drammensveien og Munkedamsveien. Bebyggelsen mot Drammensveien danner en avslutning av slottsparkens parkrom mot sør. Bakgårdsbebyggelsen er i motsetning til gatebebyggelsen svært sammensatt. Den består oftest av flere mindre bygninger med hver sin funksjon.
De tre skolene Ruseløkka skole, Oslo tekniske skole og Statens lærerskole i forming bryter med den dominerende leiegårdsstrukturen i området. Hovedbygningene på disse skolene ligger parallelt med Løkkeveien og Cort Adlers gate. Det er skapt åpne plasser omkring disse bygningene, og Ruseløkka skole og Oslo tekniske skole (arkitekt Jacob Wilhelm Nordan 1888) har en spesielt monumental plassering i bybildet. Oslo tekniske skole er under fredning pr. januar 2010.
Nedre del av Ruseløkka ligger forholdsvis urørt. Øvre del har vært utsatt for større utbyggingspress, og en del kontor og forretningsbygg er bygget innimellom i boligkvartalene opp mot Drammensveien. Nedre del av området har enkelte nybygg fra 1940- og 50-tallet, som erstattet bebyggelsen som ble skadet ved eksplosjonen på Filipstad i 1943. Generelt er bebyggelsen i hele området relativt forskånet for skjemmende loftsutbygginger.
USA’s ambassade fra 1959 er tegnet av den internasjonalt kjente finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinen.
Nasjonal interesse
Ruseløkka er et godt eksempel på en utbyggingsmåte som var karakteristisk for perioden 1870 - 1900, rask oppsetting av leiegårdskvartaler i klart avgrensede soner i fortsettelsen av allerede etablerte forstadsmiljøer.
Området er lite endret og representerer et homogent og velbevart bygningsmiljø preget av tette kvartaler med leiegårdsbebyggelse som en del av murbyen i Oslo. Ruseløkkabebyggelsen danner en avgrensing av 1800-tallets murby mot nyere utbygging i Vika mot øst og Aker brygge i sør. Innen området finnes bebyggelse fra flere sosiale lag, fra enkle arbeiderboliger til representative leiligheter for den voksende middelklasse. Bebyggelsen viser utviklingen av murgårdsbebyggelse fra ca. 1870-1900.
Den søndre del av området har hovedsakelig bebyggelse i 3 etasjer med pussede fasader i senklassisisme fra 1870-tallet. Denne bebyggelsen representerer et sjeldent enhetlig eksempel på tidlig leiegårdsbebyggelse med høy arkitektonisk kvalitet. Bebyggelsen i nord mot Drammensveien domineres av bebyggelse med fasader i upusset tegl med rike pussdetaljer typisk for 1890-tallets nyrenessanse/nybarokk tegnet av noen av samtidens fremste arkitekter. Drammensveiens monumentale leiegårdsfasader danner en avgrensing av slottsparkens plassrom i sør.
Ruseløkkaområdet har også, i motsetning til mange andre murgårds områder, beholdt mye av sin funksjonsspesifikke bakgårdsbebyggelse.
Egenskaper
Fylke
Oslo
Kommune
Oslo
By
Oslo
Utbyggingsperiode
1870
-
1960
Hovedgruppe
Ikke næringstilknyttet / privat
Funksjon
Bolig, bosetning
Topografi
Hellende
Vekstmønster
Kombinasjon av planlagt og selvgrodd
Grønnstruktur
Inntil park
Gate-/veistruktur
Kvadratur
Bebyggelsesstruktur
Lukkede kvartaler
Materiale/teknologi
Betong, Murstein
Arkitektur/stilperiode
G. Historisme, L. Modernisme