Beliggenhet
Nord for sentrum, øst for Akerselva, Torshovdalen og Trondheimsveien, mellom Ring 2 og Ring 3.
Seks store boligkvartaler avgrenset av Siloveien, Sinsenterrassen, Olaf Schous vei, Konghelle gata og Trondheimsveien. Omfatter også boligkvartaler langs Bjørn Stallares vei, Båhusveien, Knut Alvsons vei og Schouterrassen.
Beskrivelse
Funksjonalistisk blokkbebyggelse oppført over en kort tidsperiode, 1935 -39. Bebyggelse hovedsakelig med boliger, men hadde opprinnelig også noe funksjonsblanding. Alle blokkene har flatt tak og etasjeskillere i armert betong. Fasader hovedsakelig i rød upusset tegl. Noen fasader er helt eller delvis pusset og malt. Deler av bebyggelsen ligger på en kolle på Sinsen og er lett synlig fra flere steder i byen.
Sinsenbyen er det største private utbyggingsfelt før 2. verdenskrig, og det er et kjent spekulasjonsboligområde oppført av entreprenørfirmaet Brødrene Johansen.
Brødrene Johansen kjøpte i 1934 90 daa vest for jernbanen (Gjøvikbanen) for oppføring av Sinsenterrassen. Samme firma kjøpte i 1935 80 daa som byggegrunn for Schouterrassen.
Arkitekt Kristoffer Lange utarbeidet i 1935 reguleringsplan for området, mens arkitekt Th. Chr. Hauff prosjekterte bebyggelsen. Sinsenbyen består av 45 frittliggende lamellblokker organisert parallelt eller vinkelrett på hverandre. Bebyggelsen er i 4 og 5 etasjer, enkelte har i tillegg delvis innredet underetasje. Én bygning, ”Kinobygningen”, i Trondheimsveien 163, har 8 etasjer.
Bebyggelsen var for sin tid moderne; alle kjøkken hadde elektriske komfyrer, badene hadde badekar og alle leilighetene hadde sentralvarme og varmtvann fra felles sentralanlegg.. Omkring bygningene er terrenget opparbeidet parkmessig med flere lekeplasser, og i gatene ble det innført en ny type belysning med lyskastere ved husgesimsene. Her er det lagt vekt på funksjonalismens idealer; lys, luft, renhet og sunnhet.
Bebyggelsens størrelse, førkrigsperiodens største private utbyggingsfelt, dokumenteres ved at den ved ferdigstillelsen inneholdt i alt 205 oppganger, 2562 leiligheter, 63 butikker, 12 verksteder, bank, restaurant samt kinolokale med 500 sitteplasser. Leilighetenes størrelse varierer, de største har 5 rom, kjøkken og bad mens de minste har ett rom, alkove, kjøkken og bad. De aller fleste har 2 eller 3 rom samt kjøkken og bad. Tidstypisk planløsning med relativt små kjøkken og bad som skulle være lette å holde rene.
Da anlegget sto ferdig i 1939, flyttet om lag 10 000 mennesker inn, de fleste fra østkantbydelene nede i byen.
Sinsenbyen var en del av en større utbygging i Sinsenområdet. Sinsen fikk sporveisforbindelse i 1939, grunnskole i 1938 og videregående skole i 1939. Sinsen kapell innviet 1939 og Sinsen kirke 1971. Seinere er det foretatt ytterligere utbygging i strøket.
Nasjonal interesse
Sinsenbyen er mellomkrigstidens største private utbyggingsfelt. Området består av enhetlig funksjonalistisk lamellbebyggelse med fasader hovedsakelig i upusset rød tegl. Det er tidstypisk utformet; det er lagt vekt på lys, luft, renhet og sunnhet. Eksteriøret er lite endret i forhold til opprinnelig utførelse. Leilighetene har tidstypisk planløsning med små kjøkken og bad – enkle å holde rene. Det er også utstyrt med moderne fasiliteter for sin tid: elektrisk komfyr, badekar, sentralvarme, felles varmtvann.
Lite er endret Funksjonsmessig. Bebyggelsen består fortsatt hovedsakelig av leiligheter. Den største endringen er kinosalen. Den var i drift 1936 – 64, og er nå dagligvareforretning.
Sinsenbyen er godt vedlikeholdt og er fortsatt et attraktivt boligområde.
Egenskaper
Fylke
Oslo
Kommune
Oslo
By
Oslo
Utbyggingsperiode
1935
-
1939
Hovedgruppe
Ikke næringstilknyttet / privat
Funksjon
Bolig, bosetning
Topografi
Hellende
Vekstmønster
Planlagt
Grønnstruktur
Inntil park
Gate-/veistruktur
Irregulære kvartaler
Bebyggelsesstruktur
Åpne kvartaler, Større bygninger, Hus i rekker
Materiale/teknologi
Betong, Murstein
Arkitektur/stilperiode
K. Funksjonalisme