Beliggenhet
Torshov ligger øst for Akerselva rett nord for sentrum og nord for Grünerløkka. Delområde Torshov er avgrenset av Kyrre Grepps gate inklusiv Haarklous plass, Nordkappgata, Jolly Kramer-Johansens gate, Johan Selmers gate, Johan Svensens gate inklusiv tilliggende bebyggelse, Torshovgata, Oscar Braatens plass, Sandakerveien, Åsengata, Jeppesens gate, Hans Nielsen Hauges gate og Borger Withs gate.
Beskrivelse
Torshovutbyggingen er en typisk representant for utviklingen i Oslo fra 1. og fram til 2. verdenskrig. Kommunen var den største boligutbyggeren i mellomkrigstiden, og innenfor et relativt lite geografisk område er det enkelt å følge den arkitektoniske utviklingen. På Torshov startet den kommunale boligbyggingen i 1915 på ledige tomter vest for Vogts gate. I 1916 kjøpte kommunen 270 mål øst for Vogts gate og startet utbyggingen av flere nye kvartaler, den såkalte Torshovbyen.
Torshovbyen ble oppført årene 1917-25 etter tegninger av Boligtilsynets/Boligdirektørens arkitektkontor v/Harald Hals og Adolf Jensen Talberg. Selve Torshovbyen avgrenses av Åsengata, Erika Nissens gate, Agathe Grøndahls gate, Fagerheimgata, Johan Svendsens gate, Ole Bulls gate, Torshovgata, Sandakergata og Vogts gate.
Arkitekt Harald Hals var Reguleringssjef / Byplansjef i Oslo 1926 -46, med unntak av perioden 41-45. Hals satte i denne perioden preg på den kommunale byggeaktiviteten. Han utga flere rikt illustrerte bøker hvor han redegjorte for sine drømmer og visjoner om Oslos framtid.
Reguleringsplanen for Torshov er preget av den nordiske byplantradisjonen mellom århundreskiftet og 2. verdenskrig. Typisk for denne er at topografiske særtrekk blir framhevet både lokalt og i det store landskapsrommet. Dette gjerne i samspill med nybarokke aksedragninger. Samtidig ønsker en å integrere både engelske hagebyidealer og tysk/østerrikske idealer om variert byrom-forming.
Sentralt på Torshov etableres en akse mellom fjordlandskapet i sør opp til en utsiktshøyde. Rundt høyden formes en asymmetrisk, vifteformet park med lekeplass. Ut fra dreiepunktet for viften stråler også en tverrakse mot vest, med den mindre, åttekantede Hegermannsplass og oksefontenen som sentralmotiv. De fleste gater i Torshovbyen har alléer og forhager. Bebyggelsen er anlagt i kvartaler med store beplantede gårdsrom.
Bygningene er stort sett i tre etasjer med fasader av slemmet tegl, i et dempet nasjonalromantisk uttrykk med noen enkle variasjonstema. Utbyggingen var tegnet med til sammen 1762 leiligheter, de fleste små, og alle med WC, men ikke bad. Behovet for større leiligheter har bl.a. medført utbygging av loftsarealene.
Fra 1923 fortsatte utbyggingen i det tilgrensende Nordre Åsen-området, og fra nå av setter nyklassisismen sitt preg på den kommunale bebyggelsen. Området rundt og nord for Hans Nielsens Hauges plass, oppført mot slutten av 1920-årene, og har mange gode eksempler på nyklassisitisk arkitektur. Fortsatt er gårdene bygget av tegl, men pusset og malt og utstyrt med søyler, pilastre og imiterte kvadremurer. Store deler av bebyggelsen er oppført av Boligdirektørens arkitektkontor v/Harald Hals.
I 1927 fortsatt utbyggingen på Søndre Åsen. Da det hestesko-formede boligkvartalet i Åsengta – Hans Nielsen Hauges gate – Jeppesens gate ble oppført i 1931 (arkitekt Ole Øvergaard), skilte det seg ut fra den øvrige bebyggelsen med sin funkispåvirkede form og utseende. Den U-formede blokka med et felles gårdsrom som åpner seg mot sola i sydvest viser at arkitekten har vært opptatt av lys, luft, sol og helse. Taket er flatt, men bygningen har tørkeloft, noe som var vanlig i tidlig funksjonalisme. Loftsvinduene framstår som små hull i fasaden. Leilighetenes vinduer framstår som horisontale bånd, bundet sammen med partier av rød tegl.
Boligkvartalet var også banebrytende når det gjaldt byggeskikk og sanitær standard i kommunal boligbygging i Oslo. Her ble betong for første gang benyttet i en kommunal leiegård. Dette var også det første kommunale boligkomplekset med sentraloppvarming og felles vannforsyning. De til sammen 135 små leilighetene hadde badekar i stedet for dusj og vaskerom i forbindelse med kjøkkenet.
Torshov kirke innviet 1958 har 400 sitteplasser og er Norges første arbeidskirke. Trekanten, symbolet på treenigheten, går igjen både i kirkens arkitektur og utsmykking. Frittstående tårn oppført 1963. Arkitekter Ulf Nyquist og Per Sunde.
Haarklous plass og grøntområde rundt Torshov kirke (kalt Torshov kirkepark eller Kirkeparken) inngikk sammen med bl.a. Torshovdalen i systemet av sammenhengende park-årer og turveier som Generalplan for Stor-Oslo, vedtatt av Oslo, Asker og Bærum i 1934, satte av som fritt, ubebygd land. Bare deler av Generalplanen ble realisert.
Nasjonal interesse
Torshovutbyggingen er en typisk representant for utviklingen i Oslo fra 1. og fram til 2. verdenskrig. Innenfor et relativt lite geografisk område er det enkelt å følge den arkitektoniske utviklingen for den kommunale boligbebyggelsen. De første gårdene i slemmet tegl er tydelig påvirket av nasjonalromantiske strømninger. Etter hvert ble formuttrykket mer nyklassisistisk med fasader i pusset tegl og imiterte kvadremurer. Innenfor delområdet finnes også et banebrytende funkisbygg når det gjelder byggteknikk og sanitær standard i kommunal boligbebyggelse.
Torshovbyen har i hele sin eksistensperiode vært regnet som et av de viktigste referanseanleggene fra norsk boligbygging i 1900-tallets første halvdel. Selv om miljøet har mistet litt av sin opprinnelighet på grunn av mange dør- og vindusutskiftinger og endringer i takflaten, har det likevel fremdeles en sterk og samlende arkitektonisk identitet som gjennomgående er i bra tilstand. Torshovbyen er et av de fremste boligmiljøene og bystrukturene fra sin samtid.
Innenfor delområdet er det fremdeles lett å se og oppfatte deler av det omfattende system av sammenhengende park-årer og turveier som Generalplan for Stor-Oslo 1934 la opp til.
Egenskaper
Fylke
Oslo
Kommune
Oslo
By
Oslo
Utbyggingsperiode
1915
-
1931
Hovedgruppe
Organisert / offentlig virksomhet, Ikke næringstilknyttet / privat
Funksjon
Helse, pleie / sosialvesen, Bolig, bosetning
Topografi
Hellende
Vekstmønster
Planlagt
Grønnstruktur
Park, Inntil park
Gate-/veistruktur
Kvadratur, Irregulære kvartaler
Bebyggelsesstruktur
Lukkede kvartaler
Materiale/teknologi
Murstein
Arkitektur/stilperiode
J. Nyklassisisme