Beliggenhet
Delområdet avgrenses av Wilhelms gate og bebyggelsen ved Eugenies gate – Louises gate i nord. I øst av Mikkel Doblougs gate, Collets gate, Sofies gate. I sør av Dalsbergstien og i vest av Lille Bislett, Bislett gata og Thereses gate. Delområdet grenser til delområde St.Hanshaugen i nord og øst, og delområdene Homannsbyen og Hegdehaugsveien – Pilestredet i vest.
Området består av to underområder, Bislett stadion og funkis-boligområde fra 1930-tallet.
Beskrivelse
Bislett var løkke nr. 60 på Bymarken, og lå ved Pilestredet 60. Løkken stammer fra 1600-tallet, da kalt Bisaalit (”vent litt”), og tyder på at det har ligget et bevertningssted der. Bislett lå ved den gamle middelalderveien mellom Gamle Aker Kirke og Frogner hovedgård og Ullevål. Bislett var en stor løkke på 37 mål, og var eid av Giord Andersen i 1697. Løkken var tilknyttet bygården Kongens gate 20. Ved årsskiftet 1800 var Bislett en av de største løkkene på Bymarken og eid av kammerherre Rosenkrantz. Hovedbygningen/ løkkehuset ble revet for å gi plass til Bislett bad som åpnet i 1920.
Stadion
Området der Bislett stadion står nå ble opprinnelig brukt av Bislett tæglverk. Teglverket ble bygd rundt 1850. I denne perioden var det stort behov for murstein i Oslo da blant annet Vestre Aker kirke, Gaustad sykehus og St. Olavs kirke ble bygget. I 1898 solgte teglverket et område på 60 000 m2 til Oslo kommune, som ville skaffe de nordøstlige bydeler en idretts- og lekeplass. Kjøpesummen var 500 000 kroner, eller ca. 8 kroner m2. Dette var en billig pris, tomtene i området gikk normalt for det tredobbelte. Byens reguleringssjef Thor Gallus mente at den leirholdige jorda på Bislett ikke egnet seg som byggegrunn for boliger. For å klargjøre tomten var det nødvendig å fylle igjen store arealer etter teglverkets utgravinger. Dette arbeidet ser ut til å ha pågått helt fram til 1907.
I 1907 ble det søkt om å anlegge et sportshus på plassen, og da ble mesteparten av arealet overlatt til organisert idrettsvirksomhet. For første gang blir området omtalt som ”Bislæt idrætsplads”. Idrettsbanen åpnet i 1908, med landskamp mot Sverige på Bislett i 1913.
Kommunen overtok området og gikk i gang med å bygge en helt ny idrettsplass i 1917. Det ble oppført en større klubbygning med treningslokale for boksing og brytning, med garderober, dusj og kafé. Det ble også reist en stor overbygd tribune. Arkitekten var Ole Sverre og utbyggingen kostet 1,1 millioner. Banen ble tatt i bruk i 1922.
Hovedtribunen foran klubbhuset og tribunen i søndre sving ble reist til VM på skøyter i 1925. De første tribunene og taket over Store Stå var av treverk. Mellom 1935 og 1939 ble tribunene lagt om slik at det ble plass til 32 000 tilskuere. I 1938 ble trekonstruksjonene revet.
Oppdraget med å tegne ny stadion gikk til Frode Rinnan i 1938. Sverres klubbhus ble bygget inn i Rinnans funksjonalistiske anlegg i betong. Anlegget ble videre oppgradert til de 6.vinterolympiske leker i Oslo i 1952.
Banen hadde kun seks løpebaner, minst to for lite i henhold til internasjonale krav. Etter en lengre periode med diskusjon ble det gamle anlegget revet, og det C.F. Møller tegnede Nye Bislett Stadion ble åpnet i 2005. Riksantikvaren ønsket 3 hovedanliggender tatt til hensyn ved en ny stadion. 1. Bevaring av så mye som mulig av det eksisterende fysiske idrettsanlegget. 2. Bevaring av bystrukturen som den særpregete og tidstypiske gatereguleringen og 3. Bevaring av det tette og særpregete samspillet mellom idrettsarenaen og det omliggende bymiljøet. Riksantikvaren påpekte også at ”det knyttes sterke kulturminneinteresser til Bislett som idrettsarena og bymiljø”.
Nasjonal interesse
Det er knyttet Nasjonal interesse til Bislett stadion som idrettsarena, og til samspillet mellom Bislett stadion og bymiljøet rundt.
Egenskaper
Fylke
Oslo
Kommune
Oslo
By
Oslo
Utbyggingsperiode
1920
-
1945
Hovedgruppe
Ikke næringstilknyttet / privat
Funksjon
Bolig, bosetning
Topografi
Kupert
Vekstmønster
Planlagt
Grønnstruktur
Idrettsområde
Gate-/veistruktur
Bebyggelsesstruktur
Lukkede kvartaler
Materiale/teknologi
Murstein, Betong
Arkitektur/stilperiode
K. Funksjonalisme