Beliggenhet
Delområde Fjellsiden strekker seg fra Domkirken, langs Øvregaten og inkluderer skråningene vendt mot Vågen. Området er landskapsmessig knyttet til det sentrale byrommet rundt Vågen som en del av dette rommets vegger.
Den nedre delen av området med middelaldergrunn er også inkludert i delområde Middelalderbyen, men er for øvrig beskrevet her. Øverst i området ligger Skansedammen og Skansen Brannstasjon fra 1903, som er fredet. Fjellsiden lå innenfor bygrensen i utkanten av middelalderbyen, og markene fungerte som byens takmark frem til de ble bebygget.
Beskrivelse
Veinettet
Middelalderske veifar ligger til grunn for deler av gatenettet i området slik som Øvregate og Lille Øvre gate med tverrgående allmenninger og smug. Viktige kommunikasjonsstrukturer utover i området er Den Trondhjemske postvei.
Området har også veinett som er anlagt etter planidealer som kommer til uttrykk i 1888-planen og i 1911-planen. Rekreasjonsveiene Fjellveien og Fløisvingene er tidstypiske og viktige trekk i landskapet.
Trehusbebyggelsen
Delområdet er rikt på tidlig urban trehusbebyggelse. Denne strukturen utviklet seg fra middelalderen fram til andre halvdel av 1800-tallet. Trehusbebyggelsen strekker seg som et sammenhengende urbant område fra stadsporten i sør til Bryggen, Bergenhus, Stølen og Skuteviken i nord.
På 1600-tallet bygget en del av kjøpmennene på Tyskebryggen sine bolighus på oversiden av Øvregaten. Bak våningshusene lå gårdsplasser med bryggerhus og tjenerfløyer, bak dem igjen lå terrassehager opp mot fjellet. Ovenfor disse hagene bygget sjøfolk og arbeidsfolk sine småhus, som ofte var flyttet dit fra andre steder.
I 1702 brant det meste av denne bebyggelsen, men det er mulig at enkelte hus ble spart. Etter brannen ble bebyggelsen gjenreist på gamle tomter. Utover 1700- og 1800-tallet ble hagene bak bebyggelsen i Øvregaten borte, og det ble reist ny småhusbebyggelse. På Martinskirkens grunn og kirkegård ble det i 1739 bygget en fattigskole, Christi Krybbe skole.
Dagens tilstand
Langs Øvregaten ligger fremdeles noen av de gamle bolighus fra 17- og 1800-tallet. Mellom dem ble det bygget høye murgårder rundt århundreskiftet. Lille Øvre gate fra Vetrelidsalmenningen til Domkirken med områdene ovenfor og nedenfor gaten, har beholdt mye av sin egenart fra tiden etter brannen i 1702. Gateløp og eiendomsstruktur kan være beholdt helt fra middelalderen. Området består av enkelthus som kan dateres tilbake til 16- og 1700-tallet, mens hovedtyngden av bebyggelsen er fra 1800-tallet.
Området har unngått store branner etter 1702, og bebyggelsen har vært stabil. Her finner vi noe av byens eldste småhusbebyggelse. Husene er bygget av tre og ligger tett sammen langs trange smau og trapper i det bratte terrenget. Noen murgårder er oppført innimellom og ut mot allmenningene.
Nasjonal interesse
Den sammenhengende trehusbebyggelsen representerer en sjelden historisk struktur både nasjonalt og internasjonalt. I området finner man både urban bebyggelse og enkelte rester etter gårdstrukturer fra før 1870.
Den tidlige urbane bebyggelsen har sitt utgangspunkt i førindustriell tid. Trehusbebyggelse har utviklet seg fra middelalder fram til annen halvdel av 1800-tallet og er en del av en urban struktur som strekker seg fra Stadsporten i sør til Bryggen, Bergenhus, Stølen og Skuteviken i nord. Den representer store antikvariske verdier både som enkeltobjekt og som helhetlige miljøer.
Restene etter gårdsanleggene forteller også en viktig del av områdets historie, og har meget høy antikvarisk og egen- og miljøverdi.
Egenskaper
Fylke
Hordaland
Kommune
Bergen
By
Bergen
Utbyggingsperiode
-
Hovedgruppe
Funksjon
Topografi
Vekstmønster
Selvgrodd
Grønnstruktur
Gate-/veistruktur
Bebyggelsesstruktur
Blandet
Materiale/teknologi
Tre, Murstein
Arkitektur/stilperiode