NB

By/tettsted Delområde Søk

Bergen / 1916 området

Områder A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

Beliggenhet

Delområdet omfatter sentrale områder sør for fisketorget i Bergen. Torgalmenningen ligger sentralt i området. I nord avgrenses området ved Strandkaien, i sør ved Vaskerelven. Området omfatter 23 kvartaler i ulik størrelse.

Beskrivelse

Middelalderbyen

Grunnen er del av den automatisk fredede middelalderbygrunnen som strekker seg over flere delområder i Bergen sentrum. Av strukturer fra før 1700 finnes intet over bakken, på grunn av den omfattende endring dette området gjennomgikk etter flere branner opp gjennom tidene, senest i forkant av reguleringsplanen av 1916, som i dag fullstendig preger området.

1700-1800-tallet

Fra perioden 1700 – 1880 finnes byggverk i form av murforblendede trehus sør i området, i tilknytning til gatene Vaskerelven og Vestre Torvgate. Nevnte gater er også eneste reminisens av gatenettet fra denne tiden, i tillegg til den lille gateresten Krinkelkroken.

1880-1916

Fra omkring 1880 tar rene murbygninger over som dominerende bygningskonstruksjoner, og en del murgårder fra den tiden finnes i tilknytning til gatestrukturene nevnt over. Byparken, med musikkpaviljong, ble anlagt i denne perioden, på en rest av Svaneapotekets grunnlegger Carl Johan de Besches etterkommeres eiendom. Den Nasjonale Scene, tegnet av Einar Oscar Schou, åpnet 1909, på området tidligere kjent som Engen. Anlegget er fredet.

Etter brannen i området, ble en reguleringsplan utarbeidet og vedtatt i 1916. Planens avgrensing definerer i store trekk områdeavgrensningen, og det meste av bebyggelsen er oppført i årene etter dette og fram mot 1920. Planens grunnprinsipp er et (nyklassisk) rutenett, brutt av et fåtall diagonaler (Christian Michelsens gate, Valkendorfsgaten).

Bygningsmassen slik den fremstår i dag består i hovedsak av større forretningsgårder, med noe innslag av leilighetskomplekser i ytterkantene. Arkitekturen består for det meste av enkel nyklassisisme, med enkelte nyhistoristiske (eksempelvis Louis seize-) innslag. I vest (mot delområde Nordnes), den sist gjennomførte delen av planen, finnes en gruppe funksjonalistiske bygg. I tillegg finnes det også enkelte innslag andre steder av denne stilen, den fredede Sundt-bygningen er et av de mest betydningsfulle her. Av andre betydningsfulle bygninger kan nevnes Losjen, Telegrafbygningen og Permanenten (Vestlandske kunstindustrimuseum).

Etterkrigstiden har endret lite på området, men av betydningsfulle modernistiske verk er Bergens Tidendes bygg og Hotell Norge.

Nasjonal interesse

Som automatisk fredet middelalder-grunn har området nasjonal interesse. I dag er det imidlertid ingen spor over bakken fra middelalderen. Byplanen fra 1916 er imidlertid tydelig i området. Planen førte til en helhetlig regulering og oppføring av ny bebyggelse over en relativt kort periode. Flere av byens betydningsfulle bygninger ble oppført som del av denne planen. Området er et godt eksempel på sentrumsregulering fra tidlig 1900-tall og er derfor av nasjonal interesse.