NB

By/tettsted Delområde Søk

Hammerfest / Kirkegata-området - BSR

Områder A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

Beliggenhet

Delområdet Kirkegata består av boligbebyggelsen i den sørlige delen av Hammerfest sentrum

Beskrivelse

Hammerfest ble totalskadet under tyskernes tilbaketrekking i 1944/45. Gjenreisningsplanen fulgte i stor grad eldre utstrekning og gatenett. Byen hadde en etablert struktur, sist endret i retning av rutemønster etter brannen i 1890, og gater og ledningsnett var i stor grad intakte etter krigen. Utenfor rutenettet på den flate tangen var gatene tilpasset den smale landstripen mellom fjorden og fjellsiden, godt i tråd med 1940-tallets forbilder. Gateløpene på tangen ble noe endret og bredden tilpasset forventet trafikk. Noen veier ble da utvidet og andre innsnevret. Offentlige plasser ble dels utvidet og strammet opp, og fikk justert funksjon i samspill med øvrige strukturer.

Fjellfoten og strandlinjen inviterte ikke til å endre grensene for stedet, men havna ble lagt om. Tomtegrunnen ble ekspropriert og fordelt på nytt. Bebyggelsesstrukturen ble justert og funksjonene sonedelt. Den eldre bebyggelsesstrukturen med sammenhengende rekker av saltaksbygg langs gaten og sjøhus lagt på tvers langs sjøen, ble fortolket og gjenbrukt i gjenreisningsplanen, men i svært stilisert og frisert form.

Samfunnsbærende bygg og funksjoner som kirke, skole og sykehus ble lagt eksponert i samspill med topografi og åpne arealer. Dette elementet kjennetegner mange av gjenreisingsbyene. I Hammerfest ble torg og rådhus lagt som byens kjerne, i roten av landtangen. Kirke, brannstasjon, rådhus og forsamlingslokale ble alle plassert langs hovedgata. Industri ble forutsatt lagt til Fuglenes.

Området rundt Kirkegata og sør i Hammerfest er preget av åpne boligområder og gatenett som følger terrenget. Dette står i kontrast til fortettings-gatene i den nordlige delen av Hammerfest sentrum.

Boligområdene fikk to etasjers trehus med skiferkledde saltak, hovedsakelig tomannsboliger. Hustyper basert på standardtegninger ble plassert som enkle frittliggende kuber i stram rekke langs veg. Tomtene var gjennomgående større enn i den gamle planen. Byggelinja ble i regelen trukket litt tilbake, og med gjerde mot veg. Boligene fikk stort sett tolags kobla vinduer, utvendig stående lektekledning og knapp detaljering.

De fleste boligene har senere år fått nye vinduer og ny utvendig veggkledning av varierende type og kvalitet.

Nasjonal interesse

Gjenreisningsbyen Hammerfest er i hovedsak realisert etter planintensjonene og representerer en av de største og mest komplette gjenreisningsplanene med alle byens funksjoner bevisst plassert. Den fremstår i tillegg som vakker og lett fattbar i samspill med den sterke naturen, både opplevd fra byen selv og Salen – fjellplatået bak. På bakgrunn av byplanen og byen fra 1890 tydeliggjør samtidig byplanen og den realiserte byen de til dels radikale endringene i byplanlegging og byidealer i første halvdel av 1900-tallet. Gjenreisningsbyen Hammerfest med sin byplan og sine bygninger vurderes som nasjonal kulturminneinteresse. Planens tidstypiske videreutvikling av den eldre bystrukturen og samspillet med naturen styrker vurderingen.