NB

By/tettsted Delområde Søk

Tvedestrand / Sentrum

Områder A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

Sentrum

Beliggenhet

Delområdet for Tvedestrand sentrum strekker seg fra Hulgata, Frittz Smiths gate, Wrold Wroldsens gate og Nyvei sør ved Tvedestrandfjorden og nordover langs Måneveien, Hovedgata og Solveien til Tjennaveien ved Fjæretjenn. I Tillegg inngår områder rundt Vestervei, Jacob Thorsens gate og Bedehusbakken i vest og områder rundt Østerkleiv i øst.

Beskrivelse

Tvedestrand er en selvgrodd by. Bymønsteret, som kan følges tilbake til middelalderen i mange Sørlandsbyer, er de smale, krokete gatene i nær tilknytning til havn. Forskjellen til de regulerte byene Risør, Arendal og Kristiansand er tydelige.

Byens historie har nær tilknytning til skipsfart, skipsbygging og som utskipingssted for Nes Jernverk. Hovedtyngden av den verneverdige sentrumsbebyggelsen ligger rundt indre hav og videre opp til området på sørsiden av Tjenna. Et særtrekk for byen er at den historiske bebyggelsen ligger konsentrert og inneklemt mellom åser som i liten grad er utbygd. Byen har ikke vært utsatt for omfattende branner. Gateløp og plassering av hus bærer preg av en selvgrodd utvikling.

Nedre bydel med havna har noen bygninger fra 1700-tallet. Helt siden 1739 hadde Nes Jernverk hatt sin utskipingshavn her. De fleste sjøboder er bygget før 1850, men mange av dem er i dag revet, slik at havneområdet har mistet sin intimitet og i dag har store åpne partier. Husene er i to og tre etasjer, de fleste med saltak. Bygningene er hvite med grønn belistning. Tidligere var sjøbodene røde. Havna er uløselig knyttet til nedre bydel. Fra gammelt av var nedre bydel byens handelsområde. Til å begynne med var bebyggelsen beskjeden, men i perioden 1835-1889 økte byggevirksomheten og byen fikk sin nåværende utforming. Bygningene hadde forretning i 1. etasje og bolig ovenpå. Området har enhetlig bebyggelse og smale, varierte gateløp.

Øvre bydel og Vesterklev består av bebyggelse langs Hovedgata, Kirkekleiva og Måneveien. Vesterklev var fra gammelt av hovedveien inn til byen. Gata, som før var bratt og dårlig, fikk sin nåværende utforming i 1885. Også her kan bebyggelsen føres tilbake til 1700-tallet, men hovedvekten er fra 1800-tallet med empirens og sveitserstilens uttrykk. Det buede gateløpet gir gata et spennende uttrykk og den smale gatebredden gir intimitet til dagens gågate. Husene er i to etasjer med saltak (et par hus har valmtak). De fleste hus er hvitmalte. Byens kirke ligger på det høyeste punkt hvor Kirkekleiva og Måneveien møtes. Bebyggelsen langs Hovedgata nedenfor kirka utgjør i dag byens sentrale forretningsstrøk. Bebyggelsen er fra perioden 1850-1880 i to etasjer med saltak.

Østerklev i øst er et rent boligområde. Tidligere var det skole og et par butikker her. Gata er smal (3-5 meter) og bratt, og følger høydedraget. Bebyggelsen er i 1½ og 2 etasjer, i hovedsak med bratte saltak. Husene er modernisert innvendig, men eksteriørene er stort sett beholdt og gir området store miljøkvaliteter.

Nasjonal interesse

Tvedestrands organiske bymønster kan føres tilbake til middelalderen. Byen skiller seg ut blant sine naboer på Sørlandet ved at den ikke har vært utsatt for noen bybrann, og dermed har beholdt dette opprinnelige bymønsteret. Tvedestrand har i dag et rikt trehusmiljø fra 17- og 18-hundretallet, der i blant flere sjøboder som forteller om byens historie som ladested. Tvedestrand fremstår som et helhetlig kulturhistorisk bylandskap som er av nasjonal interesse.