Beliggenhet
Sentrum i Levanger kommune, tidligere Levanger by, ligger på østsiden, nesten i bunnen av Trondheimsfjorden. Sentrum ligger på ei flat elveør sørøst for Sundet som forbinder innsjøen Eidsbotn med Trondheimsfjorden. Levangerelva danner en naturlig avgrensning av byen mot øst og nord.
Beskrivelse
Levanger ble utviklet som sted på grunn av stedskvalitetene; ei havn som ligger godt i ly for vær og vind, omkringliggende landskap er flatt og fruktbart og stedet er sentralt i forhold til omland og andre byer. De første beretninger som omtaler Levanger, er fra 1000-tallet.
Gjennom middelalderen grodde stedet fram som handels- og kirkested. Levanger er et naturlig knutepunkt for handelen mellom Trondheim, Nordland, Innherred og Sverige. Veien fra Jämtland ble lagt inn mot Levanger på grunn av stedet gode naturlige isfrie havn.
Levangermartnan har eksistert i mange århundrer og nevnes som årlig markedsplass første gang i 1473. Landet omkring sentrumsområdet er rikt på fornminner og kulturminner fra de seinere århundrer.
Levanger ble kjøpstad i 1836. Byen besto av én uregelmessig, lineær bystruktur ut mot Sundet. Bryggene er synlige bevis på at handel og jektefart var de viktigste næringsveiene.
I 1846 brenner byen, og hele byen ødelegges. Norge fikk sin første bygningslov i 1845, og loven anga hovedform for nye byplaner og dimensjonen for gater og plasser. Videre stilte loven nye og strengere krav både til brannsikring og trafikkorganisering. Levanger var den første byen som ble planlagt og bygd opp etter den nye loven. Byplan fra 1846 var en rutenettplan; dette ga utvidelsesmuligheter i flere retninger. En tverrgående parkakse omtrent midt i byen var brannskille. Levangerplanen ble utformet etter datidens internasjonale og enerådende byplanidealer.
I 1864 bygges bro over Sundet.
Ny brann i 1877, men byen bygges opp etter samme plan. All bebyggelse lå innenfor bygrensen; dvs. omtrent ved nåværende stadion.
I 1897 brant byen nok en gang; 400 hus brant ned. Norge fikk ny bygningslov i 1896, og denne stilte strengere brannkrav enn 1845-loven. Tiden rundt århundreskiftet var en oppgangstid for Levanger, og mange var redde for at murtvang ville hindre rask gjenoppbygging av byen. Den nye lovens minimumskrav til brannsikring, brannmur mellom husene, ble oppfylt, og i løpet av et års tid var byen gjenreist etter hovedprinsippene i 1846-planen. Endrede planidealer bidro til at det likevel ble noen endringer
Etter Ålesunds brann ble det i 1904 innført murtvang i alle norske byer. Siden Levanger ble hurtig gjenoppbygd etter 1897-brannen og ikke har opplevd store branner etter den tid, består byen fortsatt hovedsakelig av trearkitektur fra perioden 1897 – 1904.
Allerede før 1897 hadde det vokst fram en uregulert forstadsbebyggelse øst for Levangerelva. Murtvangloven av 1904 stanset videre utbygging av lukkede kvartaler i tre i sentrum. Derimot vokste det fram en forstadsbebyggelse med frittliggende villaer med tilhørende hage utenfor murtvangområdet, dvs i sør, ved nåværende sykehusområde. Denne bebyggelsen er preget av jugend- og sveitserstilen med klassisistiske idealer, noe som representerer et brudd med den gamle byempirestilen.
Etterkrigstidens boligbygging skjedde i form av villabebyggelse i de omkringliggende åsene på Staup og Brusve. Industri ble etablert utfyllinger nord for sentrum, og bilbasert handel er lokalisert til knutepunktet ved E-6-avkjøringen.
Levanger mistet sin bystatus i 1962 da den ble slått samme med de tidligere kommunene Skogn, Åsen og Frol. Levanger ble igjen by fra 1997 etter kommunalt vedtak.
Nasjonal interesse
De største kulturminneverdiene i Levanger knytter seg til byutviklingshistorien fordi den gjenspeiler bygningslovgivning og byggeskikk over tid. Byen er ”pionerby” når det gjelder bygningslovene av 1845 og 1896, og er en av de få helhetlige bebyggelsene i Norge fra den korte bygningsperioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangloven av 1904. Byplan sammen med den helhetlige bebyggelsen fra perioden 1896-1904 representerer et arkitektonisk og byplanmessig kulturminne av nasjonal verdi.
Egenskaper
Fylke
Nord-Trøndelag
Kommune
Levanger
Bybranner
1846, 1877, 1897
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
8411
Historisk definisjon
Kjøpstad
År historisk definisjon
1836
Historisk næringsvei
Tertiær, Organisert / offentlig virksomhet
Historisk næringstype
Helse, pleie / sosialvesen, Undervisning, forskning / skolevesen, Handel
Landskapskontekst Nijos
26.4 JORDBRUKSBYGDER I INDRE TRONDHEIMSFJORDEN
Beliggenhet
Elveos ved fjord
Bystruktur
Brannreguleringer
Vekstmønster
Planlagt
Materiale
Tre
Typisk etasjehøyde
2