Beliggenhet
Trondheim ligger nordvendt ved Nidelvens utløp i Trondheimsfjorden. Sentrum ligger på ei halvøy, omkranset av Nidelven.
Beskrivelse
Middelalder
Arkeologiske undersøkelser tyder på at det har eksistert handelsvirksomhet og sjøbodbebyggelse på et område like innenfor stedet der Bakke bru ligger i dag. Dette var virksomhet som fant sted før det som regnes som Trondheims formelt kjente grunnleggelsesår 997. Heimskringla, En av de tidligste norske historienedtegnelser, forteller at Olav Tryggvason var i Trondheim, grunnla byen og bygget kongsgården Skipakrok lenger ute mot fjorden. Olav Tryggvason arbeidet på denne tiden med formål å samle Norge til ett rike, byen kan dermed sies å ha vært kongerikets første hovedstad.
I året 1070 ble en kristkirke bygget over Olav den Helliges midlertidige gravsted i en sandbakke overfor kaupangen. Kirkebygget ble etter hvert ombygget i stein, og dette var utgangspunktet for dagens domkirke. Ut over 1100 – tallet økte katolisismens betydning i samfunnet, Trondheim ble bispesete, og steinkirken som nå var blitt domkirke gjennomgikk flere utvidelser og ombygginger.
Den stilen vi kjenner kirkebygget som i dag, unggotikk, fikk den mest sannsynlig for første gang på slutten av 1300 – tallet. Branner, med årsak lynnedslag, stridigheter eller bybranner, har så endret bygningen jevnt og trutt opp gjennom hundreårene. Bispesetet har vært den enkeltfunksjonen som mest har preget Trondheim som viktig by opp gjennom tidene.
Trondheim har i årenes løp vært utsatt for atskillige bybranner, noe som i seg selv er et historisk tegn på tett bebyggelse og høy aktivitet. Mellom 1200 og 1700 er det kjent at hele eller større deler av byen i snitt brant to ganger per århundre.
1600-tallet
Den siste brannen i denne perioden, 1681, førte til at en helt ny byplan ble lagt for det som i dag er Midtbyen.
Generalmajor Johan Caspar de Cicignon, kjent for befestnings- og byplanarbeid andre steder i landet, ble hentet opp fra Fredrikstad for å utføre byplanen. Den tilnærmet ortogonale barokkplanen preger byen den dag i dag, i kombinasjon med de eldre veitene som skjærer seg gjennom de nye, større, kvartalene.
Samme tid som gjenoppbyggingen av byen etter denne brannen fant sted, ble også Kristiansten festning anlagt, også her med Cicignon som arkitekt. Cicignon var også den som hadde ideen til festningen og ikke minst plasseringen av den. I tiårene som fulgte ble festningen utvidet og det ble bygget utenverker i vid utstrekning i nærområdet. Festningen bidro blant annet til å holde stand mot svenske tropper under den Store Nordiske krig 40 år senere (1718). Gamle bybro ble også anlagt i perioden (1682), som en mer strategisk innfartsport til byen enn den tidligere bybro, som lå der hvor dagens Elgeseter bro krysser elva.
1700-tallet
Ved innføringen av den oktogonale byplan i 1681 ble ikke murtvang gjennomført for byens sentrum. Dette førte til en rekke nye branner, men samtidig også til byggingen av en rekke trepaléer i Trondheim, som få andre byer kan vise til. Eksempler her er den vedtaksfredede Hornemannsgården på Torgets vestside, utbygget over perioden 1710 – 1765 og den nåværende kongeresidensen Stiftsgården, bygget 1774 - 1778.
Herregårdene på Lade, enkelte med historie tilbake til vikingtid, ble på denne tiden opparbeidet som store, imponerende barokkanlegg. Gårdene Ringve, Lade og Østmarka danner sammen med Leangen et sammenhengende helhetlig landskap som er en av Trondheims grønne lunger i øst.
1800-tallet
Bybrannene herjet fortsatt, og inn på 1800 – tallet skulle 7 større branner herje før myndighetene innførte murtvang i 1845. Regelen gjaldt imidlertid kun for byens sentrum, og i forstedene, som Bakklandet og Ila, fortsatte byggeaktiviteten i tre. Det ble likevel satt restriksjoner på utforming av trehusene, som ikke kunne overstige to etasjer, ikke kunne ha arker og i det øvrige for en stor del ble utformet i en nøktern, enkel empiréstil.
førkrigstid
Gjennom annen halvdel av 1800 – tallet fortsatte byveksten, og de omkringliggende forstedene ble i tur og orden innlemmet i byen. Høydepunktet i utviklingen kom i 1880- og 1890 – årene og fram mot utbruddet av 1. verdenskrig, da den nasjonale høykonjunkturen også hadde sitt innslag i Trondheim. Fra denne perioden finnes mange fremragende enkeltobjekter som representanter, kanskje mer innenfor stilretningen jugend enn retningen historisme. Her finnes eksempler spredt i hele byveven, men spesielt på Kalvskinnet finnes eksempler på førstnevnte stilretning, også som vedtaksfredede objekter.
Ett av disse objektene vedtaksfredet etter kulturminneloven er Hovedbygget på nåværende NTNU på Gløshaugen, oppført 1907 og tatt i bruk 1910 som hovedbygning for daværende Norges tekniske høgskole. Institusjonen som sådan har blitt svært viktig for Trondheims identitet, og bygningen i seg selv det samme, der den innehar en svært monumental posisjon i bybildet og således sterkt bidrar til byens karakteristiske silhuett sammen med Nidarosdomen. I tilknytning til hovedbygget finnes også flere viktige eksempler på senere tids arkitektur, i forbindelse med høgskolen og etter hvert universitetets utvidelser på Gløshaugen.
Krigstid og etterkrigstid
Under 2. verdenskrig ble Trondheim et viktig støttepunkt for den tyske okkupasjonshæren i Midt – Norge, og var ment som en av okkupasjonsmaktens viktigere støttepunkter mot nord, med hensikt å kunne beherske Nord - Atlanteren. Det fantes sågar planer om å bygge et Neu-Drontheim noen mil nord for Trondheim, en komplett nyanlagt by i størrelsesorden 300.000 innbyggere. Disse skulle være tysk marinepersonell med alle nødvendige støttefunksjoner, og planene, som alle ble tilintetgjort under de alliertes bombing av Berlin, var ført i pennen av Albert Speer.
Da krigen sluttet i 1945 hadde den tyske okkupasjonsmakten ikke kommet så langt som intensjonen var med sine planer. Det som finnes i dag er imidlertid en samling militære anlegg i og rundt Trondheim, som ble tatt i bruk av det norske forsvaret etter krigen. Disse har senere i sin tur blitt utfaset, ettersom den militære teknologien har endret seg eller den politiske betydningen har blitt mindre. Dora – bunkerne for ubåter og Persaunet leir er eksempler på denne typen anlegg.
Nasjonal interesse
Trondheim by har udiskutabel nasjonal interesse som middelalderby, kongesete, bispesete og etter hvert en av Norges tre større byregioner. Interessene består i en rekke delområder som representerer nasjonal byhistorie: Arkeologisk bygrunn, bestående sammenhengende anlegg, viktige plangrep og konkrete historiske hendelser.
Egenskaper
Fylke
Sør-Trøndelag
Kommune
Trondheim
Bybranner
1015, 1102, 1219, 1282, 1344, 1531, 1532, 1598, 1651, 1681
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
147139
Historisk definisjon
Middelalderby
År historisk definisjon
997
Historisk næringsvei
Religion / tradisjon / hendelse, Primær, Organisert / offentlig virksomhet
Historisk næringstype
Religion / kirke, Fiske og fiskehandel, Offentlig forvaltning
Landskapskontekst Nijos
26.4 JORDBRUKSBYGDER I INDRE TRONDHEIMSFJORDEN
Beliggenhet
Elveos ved fjord
Bystruktur
Kvadratur
Vekstmønster
Kombinasjon av planlagt og selvgrodd
Materiale
Murstein, Tre, Annet byggemateriale
Typisk etasjehøyde
3