Beliggenhet
Byen ligger spredt over flere øyer, med utspring i sundet (derav byens navn) mellom Aspøya og Nørvøya.
Beskrivelse
Det har til ulike tider vært menneskelig aktivitet knyttet til Borgundfjordområdet. Borgund var lenge det sentrale sted i tilknytning til fjorden. I området rundt Borgund kirke er det registrert bosetningsspor tilbake til jernalder, men spor etter en middelalderbosetning, eller kaupang, er også funnet. Denne er antatt å ha svunnet hen, muligens i forbindelse med pestutbrudd, og var forsvunnet på midten av 1400 – tallet.
Fiske var lenge en viktig aktivitet i Borgundfjorden, og eksporten gikk via Bergen. Tyskholmen vest for Borgund er en refleksjon av den store mengden tyske sjøfolk som var til stede i området.
Aktiviteten på sundet der Ålesund i dag ligger vokste fram som et sted for fiskerirelatert virksomhet på grunn av gunstige fortøyningsforhold. Fra 1500 – tallet er stedet omtalt i samband med fiskehandel. Ved slutten av 1600 – tallet, da Hansamonopolet opplevde en nedgang i Bergen, tar fiskehandelsen seg opp i tilknytning til Borgundfjorden. På midten av 1700 – tallet er det antatt at 500 fartøyer med til sammen rundt 3000 mann deltok i fisket på fjorden.
I 1793 ble Ålesund ladested under Bergen. På denne tida var det om lag 300 innbyggere på stedet. Tollstasjonen som ble opprettet på denne tid lå først på Valderøya (Valderhaug), men ble etter få år flyttet til selve Ålesund. Det første kjente eksisterende kart over Ålesund som sted, daterer seg til 1815. Sundet var preget av en spredt bebyggelse, og tollkammeret lå for seg selv på et nes i nord, der i dag Tollbugata og Skansegata møtes. Den øvrige bebyggelsen, 20 – 30 større bygninger i tillegg til mindre uthus, befant seg rundt sundet mot sør.
En del gårdsnavn er notert på kartet, men blant de få gjenkjennbare i dag er Brunholmen, som er adskilt fra land med et smalt sund, og har 3 bygninger. Anlegget her kan ha vært typisk for denne tiden; med et større bygg inne på holmen, muligens bolighuset, samt to mindre bygg i strandkanten, antagelig tilknyttet næringsvirksomhet. Av øvrige anlegg er en telegrafstasjon inntegnet der rådhusanlegget i dag ligger. Denne må ha befunnet seg på klippen som ble sprengt vekk i forbindelse med rådhusutbyggingen. Selve sundet var datidens viktigste trafikkareal. Her er grunnene detaljert angitt, i favner.
Neste kart er fra 1816. Allerede etter ett år kan det noteres en vekst, de fleste gårdsanlegg har fått en eller to nye bygninger oppført. Neste kart fra 1824 er mer grovkornet og dekker et større område, men her er institusjonen Apothek notert i tilknytning til gården Hellen, der i dag Apotekertorget ligger. I tiårene som fulgte, spesielt fra 1830, opplevde Ålesund en sterk befolkningsvekst og i 1848 var innbyggertallet oppe i 1200. Samme år fikk Ålesund rettigheter som kjøpstad.
I 1864 var den britiske fotograf Rosing på besøk, og gjengivelser av fotografiene etter denne viser en bystruktur spredt langs vannkanten, hovedsakelig bestående av trebygninger. På Krums kart av 1898 bekreftes dette bildet. Kun et fåtall bygninger skiller seg ut som murbygninger. Hovedtyngden av bebyggelsen følger gateløpene Apotekergata på vestsiden og Skansegata på østsiden av sundet. En rutenettsstruktur, bestående av irregulære rektangler og dermed antatt tilpasset det kuperte Ålesundsterrenget, strekker seg inn i landet på begge sider. Her anes opptakten til den bystrukturen som skulle komme etter brannen.
I 1904 skjer det som endrer Ålesund, og gjør den til det vi kjenner den som i dag. Byen brenner en stormnatt i januar. Brannen tar til i et næringsbygg i Nedre Strandgate, og sprer seg raskt mot øst. Brannområdet omfattet sentrumsbebyggelser helt fram til Borgundveien. Etter denne dramatiske hendelsen ble Ålesund, gjennom en unik arbeidsinnsats av lokalbefolkning og tilreisende krefter, gjenoppbygget.
Nasjonal Interesse
Byplanen fra gjenreisningen av Ålesund etter bybrannen er godt synlig og ivaretatt i byen i dag. Byen er et enestående og enhetlig eksempel på jugend-arkitektur, tilpasset til Ålesunds spesielle topografi.
Egenskaper
Fylke
Møre og Romsdal
Kommune
Ålesund
Bybranner
1904
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
37144
Historisk definisjon
Kjøpstad
År historisk definisjon
1848
Historisk næringsvei
Primær, Tertiær
Historisk næringstype
Fiske og fiskehandel, Ferdsel / kysttrafikk
Landskapskontekst Nijos
20.8 ÅLESUND OG NORDØYANE
Beliggenhet
Ved hav
Bystruktur
Kvartaler tilpasset topografi
Vekstmønster
Kombinasjon av planlagt og selvgrodd
Materiale
Støpestein, Murstein
Typisk etasjehøyde
3