Beliggenhet
Molde strekker seg som et om lag 10 km langt belte langs nordsiden av Moldefjorden og dens indre arm Fannefjorden, med bysentrum rett vest for Moldeelvas utløp. Landskapet består av slake lier som strekker seg fra fjorden til skogkledde åser og fjelltopper.
Beskrivelse
Havna Molde fjære, som vokste opp mellom storgårdene Moldegård og Reknes mot slutten av 1300-tallet, var for det meste basert på handel med trelast til Holland i tilllegg la sild grunnlaget for byen. Molde ble ladested under Trondheim i 1614, og fikk kjøpstadsrett av kong Kristian VI i 1742.
I første halvdelen av 1800-tallet ble også skipsfart en betydelig næringsvei. En del år ble så byen liggende litt i bakevja, som en liten og stille handels- og embetsmannsby, bla fordi byen aldri fikk jernbane. Midt i annen halvdel av 1800-tallet hadde byen bare om lag 1600 innbyggere.
Etter hvert fikk Molde ry som et idyllisk turiststed og ble kjent for sine hageanlegg. 1890-årenes idyll med små hus og store bugnende hager ga Molde tilnavnet ”Rosenes by”. På denne tiden var Molde preget av turisme i sommermånedene som et internasjonalt kjent turistmål, og blant de fremste fjordturiststedene her i landet.
21. og 22. januar 1916 brant 225 bygninger og en rekke hageanlegg i en bybrann på Østsiden av Moldeelva. Brannen rammet begge sider av Moldeelva omtrent fra den nåværende rutebilstasjonen i vest og til dagens fergekai i øst.
I 1940 ble den delen av bykjernen som ikke ble rammet av bybrannen 24 år tidligere, lagt fullstendig i ruiner etter tysk bombing.
Byen har befestet sin posisjon som fylkessentrum og administrasjonsby, bla med fylkesadministrasjonen, sykehus, høgskole og en del statlige organer, og Molde ble bispesete da Møre bispedømme ble opprettet i 1983. Molde er nå også den største industribyen i Møre og Romsdal.
Sentrumsbebyggelsen i Molde er relativt klart avgrenset med tilgrensende villabebyggelse over bykjernen som sprer seg oppover i liene. Blant disse er Parkveimiljøet som i hovedsak består av større villaer i store hager. De fleste ble bygd 1900-1930. Det mest forseggjorte anlegget er den fredete Parkveien 42 (Chateauet). En mindre eiendom Henrik Ibsens Gate 5, et eksempel på «svenske-hus» i Svenskebyen og bygget ca. 1942, er også fredet.
En annen del med mindre eneboliger og villaer, plassert i mindre hager er Banehaugområdet. En del av husene der har hovedfasaden mot fortauet og bakhager. Langs vestre del av Fannestrandsveien og Strandgata, i søndre del av området, er det en del boligbebyggelse fra siste halvdel av 1800-tallet.
Øst for det gjenreiste Molde sentrum ligger et bygningsmiljø med flere murbygg fra perioden 1910 – 1940 med klar verneverdi.
Fannestrandmiljøet inneholder viktige kulturminner i form av gårdsbebyggelse, embedmannsgårder og fritidsbebyggelse (sistnevnte hovedsakelig for kjøpmenn fra Kristiansund), og for det meste fra 1700- og 1800-tallet. Det hele ble bundet sammen av Fannestrandsalleen, som gikk fra Moldegård til Årønes. Etableringen av alleen startet like etter 1802, og var fullført om lag 1882. Her er Tøndergård og Nøisomhed, som ligger på hver sin side av Retiroparken, samt Aarø Indre fredet.
Mesteparten av alleen er fjernet på grunn av vegutvidinger og anleggene ligger som enkeltminner uten å danne et samlet delområde.
Nasjonal interesse
• Gjenreisningsbyen Molde
• Funkisbebyggelsen i Grandvegen 2-4-6
Egenskaper
Fylke
Møre og Romsdal
Kommune
Molde
Bybranner
1916, 1940
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
18594
Historisk definisjon
Kjøpstad
År historisk definisjon
1742
Historisk næringsvei
Tertiær, Ikke næringstilknyttet / privat, Sekundær, Primær
Historisk næringstype
Fritid, Fiske og fiskehandel, Handel, Ferdsel / kysttrafikk, Skogbruk og trelasthandel
Landskapskontekst Nijos
22.25 ROMSDALSFJORDEN
Beliggenhet
Ved fjord
Bystruktur
Etter tilgang til vann
Vekstmønster
Kombinasjon av planlagt og selvgrodd
Materiale
Murstein, Betong
Typisk etasjehøyde
3