Beliggenhet
På østsiden av Oslofjorden
Beskrivelse
Drøbak var handelsplass før Christiania ble anlagt, og var på begynnelsen av 1600-tallet et viktig utførselssted for trelast.
Handelsborgere i Christiania kjøpte husmannsplassene Husvik, Drøbak og Vennebek for å drive som uthavner midt på 1600-tallet, og stedet fikk status som ladested og vinterhavn under Christiania. Håndverkere, sjøfolk og andre handelsmenn søkte seg etter hvert til som husmenn og strandsittere med biinntekt, og stedet vokste gradvis fram som handelssted. Drøbak ble den største og mest betydningsfulle uthavna i dagens Akershus fylke. På slutten av 1700-tallet bodde det mellom 700 og 800 mennesker der. Drøbak kirke sto ferdig i 1776 og hentet navn og inspirasjon fra Vår Frues kirke i Oslo.
Ladestedet fikk kjøpstadsrettigheter i 1842. Oslofjorden, som her er på sitt smaleste, frøs ofte igjen innenfor Drøbak. Det førte til at byen ble lossehavn for Oslo og at mange skip hjemmehørende i Oslo ble lagt i opplag her frem til dampskipstrafikken tok over på siste halvdel av 1800-tallet, bl.a med isbryter fra 1878. Byen hadde på begynnelsen av 1800-tallet 25 seilskip og i 1855 hørte 60 skip hjemme i Drøbak tolldistrikt.
Fra midten av 1800-tallet begynte trelasthandelen, som lenge hadde vært viktigste næringsvei, å avta. Samtidig vokste det frem en stor eksport av is. Ved slutten av århundret var begge disse næringene nærmest borte, og ble erstattet av handel og småindustri.
Industrialiseringen skapte en eksplosjonsartet byvekst blant annet i Christiania, samtidig som tog og dampskip ga byborgerne langt større mobilitet. Datidens legevitenskap foreskrev sol, frisk luft, grønne omgivelser og bad av ulik art som helsefremmende tiltak. Med sine trehus, de kronglete og trange gatene og sine sjøbad, ble Drøbak på slutten av 1800-tallet et yndet sommeroppholdssted for Oslofolk. Drøbak fikk flere hoteller og mange sommervillaer for velstående byborgere. De fleste ruteskip som trafikkerte kysten hadde anløp i Drøbak. Herfra hadde man landveisforbindelse med Bunnefjorden, hovedveien fra Oslo til Østfold og til Smaalensbanen.
I forbindelse med kommunesammenslåingene i 1964 ble Drøbak innlemmet i Frogn kommune og mistet dermed sin bystatus. Drøbak fikk igjen bystatus etter administrativt vedtak i 2006.
Drøbak er fremdeles en yndet badeby om sommeren med mange tilreisende.
Nasjonal interesse
Drøbak er i dag en av de viktigste trebyene i Oslofjordområdet. Siden byen har unngått store bybranner og funnet nye utviklingsarealer utenfor den historiske bykjernen, har byen bevart både en betydelig bestand viktige enkeltbygninger og bygningsmiljøer fra 17- og 1800-tallet. I dag har Drøbak fremdeles sitt kronglete gatenett og mange små pittoreske bygninger intakt. Byen har også en del handelsbygninger i 2 etasjer som går tilbake til 1700- og 1800-tallet. Disse finnes rundt torvet og langs Storgata. Bygningene har høye ubrutte takflater og ”svai” ved gesimsen (typisk Louis-seize stil). Bygningstypen kjennetegner Drøbak hvor vi finner flere eksemplarer enn i noen av de andre kystbyene langs Oslofjorden. Et kjerneområde er regulert til spesialområde bevaring
Det er også knyttet nasjonal interesse til Drøbak som eldre bade- og ferieby. Dampskipskaia og sommervillaene øst og sør for denne er vesentlige elementer i denne historien.
Egenskaper
Fylke
Akershus
Kommune
Frogn
Bybranner
Ingen
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
11363
Historisk definisjon
Kjøpstad
År historisk definisjon
1842
Historisk næringsvei
Tertiær, Sekundær
Historisk næringstype
Handel, Produksjon / skipsbygging, Industri, fremstilling, produksjon / bergverk og utvinning
Landskapskontekst Nijos
2.1 MIDTRE OSLOFJORD
Beliggenhet
Ved fjord
Bystruktur
Etter topografi
Vekstmønster
Selvgrodd
Materiale
Tre
Typisk etasjehøyde
2