Beliggenhet
Høyanger ligger innerst i Høyangsfjorden på nordsida av Sognefjorden.
Beskrivelse
I 1910 bodde det 124 mennesker i Høyangsfjorden fordelt på 13 gårdsbruk og 3 husmannsplasser. Fjorden hadde rikelig med vann fra flere vassdrag.
Oppkjøp av vannrettigheter startet i 1899 med oppkjøp av rettighetene til Øyravassdraget. Etter dette fulgte flere rettighetsoppkjøp etter. De som kjøpte rettighetene hadde selv ingen planer om utbygging, men ville selge de videre for å skaffe seg fortjeneste. Men konsul Harald Larsen hadde store planer. I løpet av noen år hadde han kjøpt opp alle andre sine vassdragsrettigheter. I 1907 kjøpte han en del av gården Øyra, og kalte stedet Høyangr. Senere kjøpte han Sæbøtangen og i 1911 hele Øyra. Larsen hadde organisert interesseselskapet Høyangsfaldene, og sendte i 1914 inn søknad om konsesjon til å bygge kraftverk for så å nytte vannkraften til fremstilling av elektro-stål. Stortinget vedtok konsesjonssøknaden samme år.
Men 1. verdenskrig forpurret disse planene. Det viste seg uråd å skaffe kapital til stålproduksjon etter nye og usikre metoder. Man hadde sett at utvinning av aluminium syntes lettere. I Sauda hadde en gruppe kapitaleiere fra Bergen stått bak en stor kraftutbygging under ledelse av ingeniør Sigurd Klouman. De to grupperingene ble enige om å danne et nytt selskap for produksjon av aluminium, og ”Aksjeselskapet Høyangsfaldene, Norsk Aluminium Co” så dagens lys.
Grunnlaget for det nye bysamfunnet ble lagt på et møte i mars 1916 mellom tiltakshaverne og kommunen, ledet av fylkesmannen. Det viktigste var å fastlegge hvilke områder bygningsloven skulle gjelde for. Deretter var det viktig hvor de ulike offentlige anleggene, som post, telegraf, offentlig kai og lignende, skulle plasseres. Det var viktig for utviklingen av stedet at samarbeidet mellom kommunen og anlegget ble etablert tidlig, og at man ble enige om hovedtrekkene for stedets utvikling.
Et reguleringskart fra mai 1917, signert Morgenstierne og Eide, viser første utkast til reguleringsplan for Høyanger. Denne planen er med små endringer fulgt frem til i dag. Allerede i april samme år var det kommet 120 arbeidere til Høyanger, og ved årsskifte 1916/17 var hele 1 200 mann på plass. Det var reist noen boligbrakker, men på langt nær nok. Noen bodde på gårdene, i uthus, i stallene og på låver. Etter hvert kom husbyggingen inn i mer ordnede former.
Anleggsarbeidet var firedelt; bygging av kraftanlegget med kraftstasjon, bygging av hall for aluminiumsproduksjon, bygging av elektrodefabrikk for å produsere elektrodekull til aluminiumsproduksjonen og husbyggingen av boliger, forsamlingslokaler, offentlige bygg, samt andre bygg. På få år tok ”Nye Høyanger” form. Anleggsperioden var på det høyeste i 1917, og det året sto fabrikken og kraftstasjonen ferdig. Det gikk også raskt fremover med boligbyggingen, og i 1920 var anleggsperioden i all hovedsak over.
På grunn av krise for verdens industri og vanskelige omsetningsforhold tok AS Høyangsfaldene i 1922 kontakt med Aluminium Company of America (ALCOA). Sammen skulle de to selskapene stå for produksjonen i Høyanger, men AS Høyangsfaldene skulle stå for kraftforsyningen og eie 50 % av aksjene i Norsk Aluminium Company. I 1927 ble det bygget en oksydfabrikk for å kunne produsere aluminiumoksyd av bauxitt, som sto ferdig året etter.
I 1967 overtok Årdal og Sunndal verk aluminiumsverket i Høyanger og Nordisk aluminiumsindustri i Holmestrand. Oksydfabrikken, som hadde vært i drift siden 1923, ble nedlagt i 1970. Som erstatning bygde ÅSV ny slugfabrikk i 1972, og året etter kom videreforedlingsbedriften Fundo. I 1986 ble ÅSV slått sammen med Norsk Hydro. Senere ble aluminiumsproduksjonen skilt ut i en egen divisjon under navnet Hydro Aluminium, og omfatter blant annet Høyanger Metallverk.
I dag har kommunen om lag 4 500 innbyggere hvorav rundt halvparten bor i Høyanger. De største arbeidsplassene er Hydro Aluminium, Fundo AS og Kværner-konsernet. Mens aluminiumsproduksjon, en del småindustri, handels- og servicebedrifter er hovednæring i tettstedet, er jordbruk hovednæringen i bygdene langs fjorden. For tiden er Høyanger inne i en omstillingsprosess etter at Hydro Aluminium i 2004 begynte nedleggingen av den eldste og mest forurensende delen av produksjonslinjen. Den ble avsluttet i 2007. Den moderne produksjonsdelen som i dag er i gang, og bedriften er nå en av de mest effektive aluminiumsverkene i Europa.
Nasjonal Interesse
Den vannkraftdrevne industriutviklingen i Høyanger er et godt eksempel på utviklingen av norsk industri på 1900-tallet. Privatisering og utnytting av de store lokale naturressursene la grunnlaget for økonomisk utvikling. Historien om Høyangers industri viser også hvordan internasjonale selskaper ble invitert med, samtidig som det lokale eierskapet til industrien var prioritert. Dette er typiske trekk ved den industrielle utviklingen i Norge på 1900-tallet.
Egenskaper
Fylke
Sogn og Fjordane
Kommune
Høyanger
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
2266
Historisk definisjon
Ingen historisk definisjon
År historisk definisjon
0
Historisk næringsvei
Sekundær
Historisk næringstype
Energiforsyning, Industri, fremstilling, produksjon / bergverk og utvinning
Landskapskontekst Nijos
22.12 MIDTRE SOGN
Beliggenhet
Elveos ved fjord
Bystruktur
Etter eiendomsforhold
Vekstmønster
Planlagt
Materiale
Tre
Typisk etasjehøyde
3