Beliggenhet
Innerst i Sørfjorden i Hardanger er Odda sentralt plassert der fjord og dal møtes.
Beskrivelse
Eldste spor er fra yngre steinalder. Steinkirke reises i andre halvdel av 1200-tallet på Odda mellom elva Opo og pollen eller bukta innerst i Sørfjorden.
Det var tidlig jordbruksaktivitet i Odda og flere gårder hadde fast bosetting. Fra Odda var det fra 1889 veiforbindelse og gjennomgangstrafikk sommerstid videre til Telemark. 1800-tallets Odda var et jordbrukssamfunn med turisme som sideinntekt. Første hotell bygges i 1850. Turismen når et høydepunkt i 1906 med 10 hoteller.
Norges største kalsiumkarbidfabrikk bygges i 1906-08 og utvides raskt og samtidig bygges verdens største kalsiumcyanamidfabrikk. Tysso i Tyssedal bygges ut for å generere kraft til fabrikken. Produksjon av karbid basert på kalkstein og koks og billig elektrisitet. Karbid var et internasjonalt viktig produkt. Etterspørselen etter nitrogenholdig kunstgjødsel (calcium-cyanamid) var sterkt voksende.
Mulighetene i området var unike. Hardangervidda som et kjempestort nedslagsfelt for oppsamling av vann, muliggjorde fornybar energi i form av vannkraft og la grunnlag for kraftstasjonen i Tyssedal. Utbygging av fossekraft og store fabrikker i perioden fra 1906-1918 var vesentlig for Tyssedals og Oddas bypregede utvikling og avgjørende for det industrielle gjennombrudd i Norge.
Odda får en sterk vekst etter industrietableringen, med påfølgende boligmangel. Reguleringsplan lages i 1907. Sentrum blir regulert etter datidens idealer, som hageby med gater og kvartaler i et rutenett. Hastearbeid, kombinert med en liberalt praktisert bygningslov, medfører tilfeldig og uharmonisk husbygging. Bygging skjer også utenfor det regulerte området. Arbeiderboliger i form av mindre trehus bygges. En større murgård bygges i 1914-15. Bebyggelsen forholder seg til gateløpene og danner delvis kvartalstruktur. Infrastruktur og offentlige tjenester kommer etter hvert på plass. Odda blir egen herredskommune fra 1913.
Problemer oppstår fra 1916-17 med vareknapphet, krig til sjøs og prisstigning. Kombinert med økende konkurranse fra nyetablerte karbidfabrikker i Europa, fører dette til at smelteverket går konkurs i 1921. Konkurs for Tyssefaldene følger i 1923. Konkursen rammer Odda hardt. Skatteinntekter uteblir og kommunen iverksetter nøds-arbeidstiltak, som veibygging mellom Tyssedal og Odda.
Ny reguleringsplan for Odda lages i 1921, der klassiske idealer, som akser, plasser, tettere bebyggelse i deler av sentrum og tre-alleer langs gatene, fremheves. Reguleringsplanen blir i liten grad gjennomført, men Odda sentrum får etter hvert både bypark og festplass med musikkpaviljong. Denne er i ettertid sanert for å gi plass til barnehagetomt og parkeringsareal.
Virksomheten ved smelteverket gjenopptas i 1924 med norsk eierskap og Odda Smelteverk får økende produksjon frem mot 1930. Oddasamfunnet viser seg sårbart for internasjonale konjunktursvingninger. Produksjon fortsetter under andre verdenskrig, mens anlegget forfaller og investeringene uteblir.
Det oppstår stor bolignød igjen etter krigen. Små og mellomstore kommuners virksomhet vokser, som følge av sterk nasjonal vekst i offentlig sektor og statlig velferdspolitikk. Oddasamfunnet preges av sammenhengende og stabil økonomisk vekst. Kommunen overtar mange av funksjonene Odda Smelteverk tidligere hadde.
På 1950-tallet blir det bygd nytt bibliotek, svømmehall, rådhus, kommunal kino og idrettshall. Det blir også gitt saneringstilskudd til rivning av gamle hus. Odda Kommune går sammen med Det Norske Zinkkompani og Odda Smelteverk om å danne Odda Boligbyggerlag, med rekkehusbyggelsen i Eidesdalen som resultat. Senere kom blokkbebyggelse i Røldalsveien og i Bygda. Det bygges også rekkehus og eneboligfelt.
Privatbilismens inntog omkring 1960, tunnel til Tyssedal og helårsvei fra 1968 over Røldalsfjellet og Haukeli bidrar til økt gjennomgangstrafikk.
1960- og 1970 tallets saneringer og moderniseringer, med rivningen av Folkets hus, tidligere Hotell Hardanger (Gamle rådhuset), Grand Hotell og småhusbebyggelsen på Almerket, bidrar til en oppvåkning og kursendring på slutten av 1970-tallet. Fokuset rettes mot miljøbevaring. SEFRAK registrering på 1980-tallet bidrar til en økt interesser for kulturminnevern. Dette medfører en rekke reguleringer til spesialområde bevaring.
Odda Smelteverk opplever omsetningssvikt fra 2001 og konkurs i 2003.
Byen er fortsatt preget av store kraftkrevende industribedrifter som New Boliden (tidligere Det Norske Zinkkompani, DNZ, og senere Norzink) på Eitrheimsneset og Eramet Norway Tyssedal (tidligere Illemenittsmelteverket i Tyssedal). Etter nedleggelsen av byens hjørnesteinsbedrift Odda Smelteverk, søker byen etter en ny identitet. Det ytres ønske om å føre Odda og Tyssedal på Norges tentative liste for verdensarv. Forslaget vakte strid i lokalbefolkningen og ved en folkeavstemming i september 2007 ble det flertall mot at en slik søknad skulle fremmes.
Nasjonal interesse
Tyssedal og Oddas sentrale posisjon i norsk industrihistorie gjør at kulturminnene vurderes å ha nasjonal interesse. De bevarte industriminnene er i seg selv en kunnskapskilde om teknologi, sosiale forhold og byggeskikk.
Det meste av den bevarte bygningsmassen inne på smelteverksområdet har en høy grad av autensitet. Kulturminnene på Odda smelteverk er unike da det ikke finnes tilsvarende bevarte eksempler andre steder.
Egenskaper
Fylke
Hordaland
Kommune
Odda
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
5359
Historisk definisjon
Ingen historisk definisjon
År historisk definisjon
0
Historisk næringsvei
Sekundær
Historisk næringstype
Energiforsyning, Industri, fremstilling, produksjon / bergverk og utvinning
Landskapskontekst Nijos
23.2 ODDADALEN
Beliggenhet
Elveos ved fjord
Bystruktur
Vekstmønster
Planlagt
Materiale
Typisk etasjehøyde