Beliggenhet
Bergen ligger på Bergenshalvøya i Midthordaland. Byen ligger ved kysten og er omgitt av syv fjell. Etter hvert som byen har vokst har den også strekt seg rundt disse syv fjellene. Byen ble anlagt langs fjordarmen Vågen.
Beskrivelse
I den første halvdelen av middelalderen var Bergen Norges hovedstad, og helt opp til våre dager har byen vært det naturlige bindeleddet i kysthandelen med vest og Nord-Norge og internasjonal maritim handel.
1070-1300
Bergen ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070. Den gode havnen i Vågen la grunnlaget for Bergens vekst. Topografien med en god havn omgitt av syv fjell, har gitt klare rammer for utviklingen av byen.
På begynnelsen av 1100-tallet ble kongsgården på Holmen bygget, ytterst i Vågen. På 1200-tallet ble kongsgården utbygget som et befestningsanlegg, og rundt midten av århundret ble Håkonshallen reist.
Hovedveiene lå gjerne parallelt med strandlinjen. Stretene var hovedfedselsårer som førte ut av og gjennom byen, og byens sentrale gater ligger fortsatt langs de første vegfarene. Byloven av 1276 regulerte allmenningene som skulle gå på tvers av stretene. Den tette trebebyggelsen var utsatt for brann, og etter hver av de mange bybrannene ble allmenninger utvidet og nye anlagt for å hindre spredning av ild.
1300-1600
Den første kjente bebyggelsen langs Vågen lå på østsiden, mens utbyggingen på vestsiden kom senere. På Bryggen dannet lange bygningsrekker Bergens eldste havnekvarter. Her var det sammenhengende ”gårder” med trelagte passasjer mellom. Bryggen og bryggegårdene var allerede etablert som havnekvarter da hanseatene stiftet sitt ”Tyske kontor” i 1360.
Fra slutten av 1300-tallet var Bergen en av Hanseatenes fire viktigste byer, og de tyske handelsmennene hadde hovedkvarter i bebyggelsen på Bryggen. Tysk dominans av handel og håndverk varte gjennom middelalderen. Det tyske kontoret ble så sterkt rotfestet i Bergens handelsliv at det fortsatte å eksistere i over hundre år etter at Hansaforbundet ble oppløst i 1630. Først så sent som i 1764 ble den siste eiendommen overdratt til norsk eierskap.
Etterhvert ble også Strandsiden langs den andre siden av Vågen bygget ut. Her på Stranden la de norske kjøpmennene sine handelsgårder med sjøboder ut i Vågen og med lune hoper mellom sjøbodene. I Vågsbunnen utviklet det seg en bydel for leg og lærd, med en blanding av håndverk, handel og boliger.
1600-tallet
På 1600-tallet var Bergen Skandinavias største og viktigste handelsby, og mot slutten av 1600-tallet økte handelsvolumet kraftig. Plassmangelen i Vågen gjorde at det ble etablert en avlastningshavn i Sandviken. Bebyggelsen i Skuteviken vokste frem fra 1600-tallet, og bydelen ble mest kjent for sine bøkkere og slaktere.
1700-tallet
I løpet av 1700-tallet og tidlig 1800-tallet ble Sandviken et yndet utfartssted for overklassen, og 11 lystgårder med hageanlegg ble bygd her.
Mellom 1170 og 1702 ødela ca. 10 bybranner store deler av Bergen, og ved bybrannen i 1702 var det bare Sandviken som ble spart. Etter brannene ble byen gjenoppbygget på eksisterende fundamenter og kjellere, og eiendomsmønstre og gatenett ble holdt i hevd. Brannene har ført til at svært få trehus i byen er eldre enn 1702. Den største endringen etter 1702 brannen var introduksjonen av en bred kommunikasjonsåre Vetrelidsalmenningen – Torvet – Torvalmenningen.
1800-tallet
Etter brannen i sentrale strøk i 1855 ble store deler av det sentrale Bergen bygget opp igjen med rettvinklede brede gater og små kvartaler med murhus. Dette brøt med eldre eiendomsstruktur og utraderte middelalderens gatenett.
Utover på 1800-tallet ekspanderte byen utover i Sandviken, oppover Fjellsiden, øst- og sørover forbi de gamle bygrensene mot Årstad og Fana og landbruksarealer rundt den gamle bykjernen ble bebygget.
Bryggen var ikke lenger byens sentrum. På slutten av 1800-tallet ble det oppført flere større bankkomplekser langs Vågsalmenningen som del av det nye sentrum. Ved århundreskiftet ledet et byfornyelsesinitiativ til at de sydligste bygningene på Bryggen ble revet og erstattet av nye bygninger i mur.
1900-tallet
Den siste, store bybrannen i 1916 ødela sentrum mellom Muralmenningen og Olav Kyrres gate, Engen og Torvet. Etter brannen innholdt planene for gjenreisningen en ny gateplan og en tidstypisk neo-klassisk byggestil.
Enda en byplan på Nordnes-halvøya var grunnlag for gjenoppbyggingen etter krigen da sprengingen av et tysk ammunisjonsskip i 1944 hadde medført store skader.
Med en del isolerte unntak, representerer de høye bygningene langs Strandsiden de siste store endringene i sentrumsbildet.
Bybranner
Bergen har vært utsatt for bybrann ved en rekke anledninger, i 1198, 1248, 1413, 1476, 1561, 1582, 1589, 1623, 1640, 1660, 1675, 1686, 1702, 1765, 1855, 1916 og 1955. I Brannen i 1702 ble hele byen unntatt Sandviken brent. I 1916 brant store sentrumsområder.
Nasjonal interesse
Byens lange historie preger både bygninger og folk i byen, og er avgjørende for den identitet og egenart vi i dag forbinder med Bergen. Fra ca år 1070 til 1830 var Bergen Norges største by, noe som har gitt byen en langvarig urban tradisjon. Byens ulike roller som politisk sentrum, internasjonal havn, handelsby, sete for ulike religiøse ordener og universitetsby, har festet seg både i bygninger og bylandskapet.
Bryggen står på UNESCOs Verdensarv-liste, og Bergens bykjerne er definert som europeisk historisk by (ICOMOS). Dette stiller høye krav til vern av byens kulturminner som et premiss for videre byutvikling.
Egenskaper
Fylke
Hordaland
Kommune
Bergen
Kommentar
Bryggen i Bergen
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
213585
Historisk definisjon
Middelalderby
År historisk definisjon
1070
Historisk næringsvei
Primær, Organisert / offentlig virksomhet, Tertiær, Religion / tradisjon / hendelse
Historisk næringstype
Religion / kirke, Ferdsel / kysttrafikk, Offentlig forvaltning, Fiske og fiskehandel, Handel, Forsvar
Landskapskontekst Nijos
21.5 INDRE BERGENSBUENE
Beliggenhet
Ved fjord
Bystruktur
Brannreguleringer
Vekstmønster
Kombinasjon av planlagt og selvgrodd
Materiale
Annet byggemateriale, Tre
Typisk etasjehøyde
4