Beliggenhet
Innerst i Gandsfjorden ved Storånas utløp.
Beskrivelse
I en matrikkel fra 1668 nevnes 8 strandsittere under gården Trones. I 1723 har stedet fått navnet Sandnæs og lå innerst i Gandsfjorden.
Leirgrunn finner man over alt i området, med de største forekomstene øst for byen. Det var derfor naturlig at teglverksindustri ville utvikle seg innerst i Gandsfjorden. Grunnlaget for byen ble lagt da Lauritz Smith Petersen af Stavanger fikk Kongelig Privilegium Exclusivum til å opprette en tak- og murstensfabrikk ved Sandnes i 1782. Sandnes Teglværk. Gamlaverket ble opprettet i 1783, lå på Norestraen nord for dagens sentrum, og verket var ikke bare Sandnes' men også Rogalands eldste industribedrift.
Senere fulgte flere teglverk etter; Gravarens (1852), Altona (1856), Ullendal (1860), Nynes og Ganns (1873) og Lura 1900. Sandnes hadde 4 teglsteinsindustribedrifter i gang da stedet ble ladested 1860. Også pottemakeriene utviklet seg tidlig i Sandnes. Allerede i 1792 starter Christoffer Zimmermann pottemakeri i Sandnes, men den virkelige pottemakerindustrien startet med Gann Potteri & Teglverk i 1873.
Allerede i 1847 ble bygningsloven av 1845 gjort gjeldende for Sandnes for et område mellom Stangelanskillet og Luraskillet.
Da Sandnes ble ladested i 1860 bodde det om lag 500 mennesker på stedet. Reguleringsplanen for ladestedet ble vedtatt i 1861. Sandnes er en typisk innflytterby, og innflyttingen skjedde fra de nærmeste bygdene. Et dominerende trekk i bybildet var de høye fabrikkpipene og alle tørkehusene, bloksene. Bloksene, som var rundt 40 i tallet, og kunne være opp mot 50 meter lange, ga byen et relativt dystert preg.
På begynnelsen av 1880-tallet hadde byen 3,5 kilometer vei, hvorav den omlagte hovedveien fra Stavanger sydover Jæren som gikk gjennom byen på langs, utgjorde 3 km. I 1878 kom også Jernbanen mellom Egersund og Stavanger til å gå gjennom byen på langs. Da jernbanen kom ville den skjære gjennom mange av de regelmessige kvartalene og redusere muligheten for å utføre reguleringsplanen fra 1861. Det førte til en ny plan i 1877 som reduserte de tidligere planlagte 218 kvartalene til 64, og ga byen den form den har i dag.
Sandnes kirke ble innviet i 1882, skolens to bygninger kom i 1866 og 1878, Sandnes Sparebank ble opprettet i 1886 og fellesmeieriet i 1883.
Omleggingen av hovedveien gjennom Sandnes på slutten av 1860-årene skulle påvirke utviklingen av stedets form og bebyggelse. Den førte til forandringer av de tidligere omsetningssentrene. Veianlegget skapte Krossen da Gjesdalveien ble ført frem hit i 1870, som da skulle bli det sentrale sted for handel med landdistriktene. Stedets viktigste næringsvei var handel og industri.
Det var dette Jonas Øglænd skjønte da han startet sin handelsvirksomhet i Krossen. Øglænd startet handelsvirksomhet i 1868, og etablerte i 1892 Øglænd Sykkellager som ble forløperen til sykkelfabrikken (1899). Den Beste Sykkel (DBS) skulle bli byens største eksportartikkel. Sandnes Uldvarefabrik, i dag SandnesGarn, ble etablert i 1888 og Sandnes Kamgarn Spinner i 1896.
At det ble produsert store mengder med murstein og potterivarer førte til økt behov for sjøtransport. Sandnes ble dermed tidlig kjent som byen med den store kystfartøyflåten. Den gang byen var ung gikk sjøen helt inn til Langgata. Utenfor var det langgrunt, og for å nå marbakken ble det anlagt en rekke lange og smale brygger. Disse egnet seg bare for små fartøy. Større fartøy måtte til Moulandsbryggå nord for Altona teglverk.
Eiendommene til Langata hadde tidligere sjøhus og brygger. Men da Jernbanen ble anlagt, delvis på fyllinger over bryggene, mistet mange av eiendommene den tidligere adkomsten til sjøen. Mye av fyllingene var avfall fra teglverksindustrien. Utenfor jernbanen var det bare en smal stripe land. I 1930-årene fylte man ut fra Neset og sydover og etablerte ny kai med havnespor. Den siste utfyllingen skjedde i 1960-årene. Da etablerte man ny kaifront av betongelementer og fylte opp ved å suge masser opp fra Gandsfjorden.
Sandnes ble bykommune i 1965 gjennom sammenslåing av Høyland kommune og ladestedet Sandnes.
I dag er Sandnes en handelsby med Norges lengste gågate. Videre har byen dataindustri, et profesjonelt forskningsmiljø og oljerelatert industri. Kommunen er blant de raskest voksende i landet og har hatt en årlig gjennomsnittlig vekst de siste 20 år på rundt 2 %. Kommunen har de siste årene satt fokus på miljø, trivsel og omdanning fra industri til positivt bymiljø med kunst, kultur og idrett.
Sandnes fikk miljødepartementets miljøbypris i 1997 for gratis bysykler og ble kåret til Årets kulturkommune i Rogaland i 2001. Videre fikk byen prisen for Landets beste by å bo i i 2003, 04, 05 og 06 og delte Bymiljøprisen 2006 med Stavanger.
Byen har en leirgauk i byvåpenet til minne om byens leirproduksjon.
Nasjonal interesse
Sandnes har flere godt bevarte byområder som vitner om stedets historie som handelsby.
Egenskaper
Fylke
Rogaland
Kommune
Sandnes
Bybranner
1897
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
44122
Historisk definisjon
Ladested
År historisk definisjon
1860
Historisk næringsvei
Sekundær
Historisk næringstype
Produksjon / håndverk
Landskapskontekst Nijos
19.2 LÅG JÆREN
Beliggenhet
Ved fjord
Bystruktur
Kombinasjon
Vekstmønster
Kombinasjon av planlagt og selvgrodd
Materiale
Annet byggemateriale, Tre
Typisk etasjehøyde
2