Skudeneshavn

Områder A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

Beliggenhet

Byen omkranser en lun havn helt syd på Karmøy ved inngangen til Karmsundet.

Beskrivelse

Skudeneshavn ble første gang nevnt i 1734 ved borgerskapsbevilling til skipper Gudmund Olsen, og ved folketellingen i 1758 er stedet første gang nevnt i offentlig sammenheng som strandstedet ”Skudesnæs Hafnen”. Men strandstedet går antagelig tilbake til 1600-tallet, da man vet at flere borgere av Stavanger hadde tilhold på Skudenes midt på 1600-tallet.

I følge folketellingen i 1758 bodde det om lag 50 mennesker på stedet. Havna var en av sju hummerhavner i distriktet og sammen med økende sildefiske, førte det til at Skudenes rundt 1750 var det viktigste fiskeværet i fylket. Ved folketellingen i 1801 hadde folketallet nær doblet seg, men det er perioden 1835 – 1875 som kommer til å prege stedet. Da øker folketallet med 1150 personer til 1357.

Årsaken til den sterke veksten er å finne i sildeeventyret utenfor kysten. Store mengder sild ble tatt mellom Lista og Stavanger mellom 1825 og 1840. Da silda forsvant fra dette området ble de største fangstene tatt utenfor Skudeneshavn. Etter at man hadde begynt med salting av sild i tønner, kom omsetting av saltsild til å spille en vesentlig rolle.

Og da lovverket for skipsfarten ble liberalisert, ble det fart i eksportmarkedet. Sildesalterne investerte så i små frakteskip og kunne selv føre silda utenlands. Fra Skudeneshavn var det særlig Østersjølandene som var storavtagere av sild. At stedet fikk ladestedsrettigheter i 1857 fikk en gunstig påvirkning for skipsfarten, og i 1869 hadde byen 77 fartøy. At frakt var blitt en nisje i skipsfarten gjorde omstilling enklere da silda forsvant i 1870.

Svikten i fisket og overgangen fra seil til damp reduserte aktivitetene i byen og førte etter hvert til utvandring. I tiåret rundt 1900 utvandret en fjerdedel av Karmøys befolkning til Amerika. Men utover på 1900-tallet stabiliserte innbyggertallet seg rundt 12-1300, og det kom ny fremgang for stedet. Skipsflåten ble modernisert, nye virksomheter innen mekanisk industri og fiskeforedling ble startet, og fisket sørget for jevn sysselsetting.

I 1965 ble Skudeneshavn slått sammen med Avaldsnes, Kopervik, Skudenes, Stangaland, Torvastad og Åkra til Karmøy kommune. Ved sammenslåingen hadde byen 1275 innbyggere, men mistet bystatusen. Den ble gjenopprettet i 1996. I 2007 hadde byen rundt 3 200 innbyggere.

Allerede rett etter 2. verdenskrig var mange klar over hvilken historisk og kulturell verdi byen hadde. I ”Foreningen til Norske Fortidsminnemerkers Bevaring” sin årbok i 1953 omtales Skudeneshavn under overskriften ”Byer som verner sitt kulturmiljø”. Om empirens sildeby heter det bl.a.:

”Intet karakterløst nybygg har fått skjemme den gamle bydelens homogene struktur. Byggegrunnen er her forresten så intensivt utnyttet at bare brann eller rivning kan slå bybildet i stykker. Men mange gamle gode hus har vi ennå i mange av våre småbyer uten at de derfor gjør en glad. Neppe noe annet sted i landet har stedets egen befolkning så samstemmig, bevisst og dyktig gått inn for å bevare og pleie bybildet, og det uten noen som helst anmodning fra antikvarisk hold.”

Fremdeles beherskes bybildet av sjøen, Havnefjellet og små hus som klynger seg sammen og søker ly under fjellet. Tette rekker med hus på smale tomter med gavlene mot sjøen, er for øvrig et kjent trekk i kystbebyggelsen. Hensikten var å gi flest mulig anledning til å nytte havnas fordeler. Dette mønsteret preger havna i gamle Skudenshavn, og også den senere og mer planlagte utbyggingen rundt indre havn. Mens våningshusene er strengt rektangulære, er sjøhusene ofte friere i utformingen og formet etter terrengets hovedformer. Skudeneshavn er i dag en hvit og vakker liten småby.

Nasjonal interesse

Gamle Skudeneshavn gir et komplett bilde av en småby knyttet til fiskeriene og det bosettings- og eiendomsmønster som oppstår på slike spesielle betingelser. At innbyggerne har vært seg disse kvalitetene i sitt eget miljø bevisst over lang tid, synes også unikt i norsk sammenheng.

Egenskaper

Fylke

Rogaland

Kommune

Karmøy

Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)

3187

Historisk definisjon

Ladested

År historisk definisjon

1857

Historisk næringsvei

Primær, Tertiær

Historisk næringstype

Ferdsel / kysttrafikk, Fiske og fiskehandel

Landskapskontekst Nijos

20.1 ØYGARDEN/KARMØY

Beliggenhet

Ved hav

Bystruktur

Etter tilgang til vann

Vekstmønster

Selvgrodd

Materiale

Tre

Typisk etasjehøyde

2

pdf PDF for utskrift