NB

By/tettsted Delområde Søk

Kristiansand

Områder A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

Beliggenhet

Kristiansand ligger på Sanden ved Otras utløp

Beskrivelse

Kristiansand ble grunnlagt av kong Christian IV i 1641. Byen ble anlagt ut fra renessansens byplanmodeller. Byen ble anlagt på en sandslette med furutrær, klart avgrenset av en bratt åskant mot nord, sjø på to sider og elva mot øst.

1641 – 1700-tallet

I den første epoken etter byens grunnleggelse skjedde det en gradvis utparsellering og bebyggelse innenfor rutenettreguleringen. Borgerne oppførte sine hus langs regulerte byggelinjer, og skulle samtidig bidra til opparbeiding av gatene, noe de nødig gjorde. ”Sandflugten” var et stadig tilbakevendende problem.

Utenfor de 54 kvartalene var det avsatt allmenninger på alle sider. Der skulle det være plass for aktiviteter som ikke kunne være inne i bebyggelsen pga. størrelse eller fare. Det var skipsverft, ”industri”, lagerplasser og lagerhus mv, selv om det i utgangspunktet ikke var tillatt med bebyggelse i allmenningene.

1800-tallet

I løpet av et par hundreår var det opparbeidet diverse rettigheter i allmenningsarealene, og store deler var blitt å betrakte som områder tilhørende eiendommene i strandgatene bak. Den gryende industrialismen krevde mer plass, og nye virksomheter som dampsager, raffineri og lignende fikk plass i de tidligere allmenningene. Samtidig var presset på kvartalene stort, og med en voksende bybefolkning ble derfor allmenningene, som ved bydannelsen hadde vært felles areal, utparsellert til bygrunn i 1883. Det egentlige allmenningsarealet ble med dette begrenset til gateløpenes forlengelse. Vestre havn ble kommunalt havneareal.

1900-tallet – 1965

Gjenreisningen etter bybrannen i 1892 tok 15 år. Byens vekst fortsatte. Ved begynnelsen av århundret hadde kvadraturen ca. 15000 innbyggere, og var å regne som fullt utbygd. Fremdeles hadde byen en jevn befolkningsøkning. Behovet for byutviklingsareal økte, og ved byutvidelsen på Lund på 1920-tallet ble boligpresset i sentrum mindre. Boligutviklingen kunne skje i en hagebysone i gangavstand til arbeidsplassene i Kvadraturen og i randsonen rundt, hvor industri og lagervirksomhet var lokalisert. Dette ga Kvadraturen en rolle som ”sentrum” i byen.

I årene før siste verdenskrig ble de første planene for sanering av boligkvartalene i sentrum fremmet. I midten av 1950-årene ble sanering gjennomført i 6 kvartaler.

1965 – 1995

Etterkrigstidens store boligutvikling ble etter sammenslåingen med nabokommunene i 1965 lokalisert til områder lengre fra sentrum. Kvadraturen ble også avlastet ved at næringsvirksomheter og institusjoner ble flyttet ut til de nye bydelene.

Etter kommunesammenslåingen la man vekt på Kvadraturens funksjon som knutepunkt og det ble vedtatt at den skulle forbeholdes de mest ”naturlige senterfunksjoner” i en konsentrert senterdannelse. Kvadraturen framsto etter hvert som administrasjon-, kontor-, rekreasjon- og handelssenter, og i mindre grad som boligsenter. I 1997 bodde det ca. 4300 i sentrum.

Kristiansand har opplevd 4 bybranner – de 2 siste i 1880 og 1892

Dagens tilstand

Kristiansand er det viktigste arbeidsmarked og forretningssentrum for Vest-Agder og deler av Aust-Agder. Tettbebyggelsen, som har vokst utover fra kvadraturen, består bl.a. av boligområdene Lund, Kongsgård og Gimlekollen øst for sentrum og Tinnheia og Vestheiene vest og nordvest for sentrum. Kommunedelplan for Kvadraturen forutsetter styrking av bymiljøet og har en uttrykt målsetting om å stimulere til økt boligandel. Kvadraturen skal styrkes som kommune-, region- og landsdelssenter og framstå som tyngdepunkt innen handel, næring og kulturliv.

Nasjonal interesse

Kristiansand sin grunnleggingshistorie, da det var Kong Christian IV som grunnla byen, bidrar til å fortelle en by-historie av nasjonal interesse. Byen ble tidlig regulert innenfor et rutenettmønster som ennå er bevart. I dag regnes Kristiansand for å være blant de best bevarte renessansebyer i Europa. Dette gjør at byens interesse strekker seg også utover det nasjonale.