NB

By/tettsted Delområde Søk

Flekkefjord

Områder A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

Sentrum

Beliggenhet

Flekkefjord ligger innerst i Lafjorden/Stølsfjorden om lag 4 sjømil fra Nordsjøen.

Beskrivelse

Stedet er første gang nevnt i 1460 og utviklet seg på 1500-tallet som utskipingshavn for tømmereksport til Holland. I 1660 fikk Flekkefjord status som ladested under Kristiansand.

I 1720-årene kommer det stadig flere håndverkere til byen. Disse bosetter seg bak handelshusene langs elva og bygger hus og små verksteder. Rundt 1730 begynte hollenderne å hente gråstein til sine diker, brygger og gater og byen får en ny profesjon; steinhuggeren. Ofte var dette folk fra landdistriktene omkring som flyttet til byen.

Fra 1750 og fremover opplever byen et stort sildefiske og blir den viktigste eksporthavnen for sild på Sørlandet. Folketallet stiger jevnt i siste halvdel av 1700-tallet, og i og rundt byen etableres småindustri. Krigen mellom England og Amerika gir gode frakter, og mange i byen sørger nå for å få bygd egne skip.

Fra 1780 får byen anledning til å fortolle og innføre alle slags varer uten å måtte gå veien om Kristiansand.

Rundt år 1800 var skipsbygging den viktigste industrien i Flekkefjord, men da dobbeltriket Danmark/Norge kom i krig med England stagnerte skipsbyggingen sammen med øvrig handel og sjøfart. På ny er det silda som gir oppgangstider i årene rundt 1825 og drøyt 10 år fremover.

Da fisket ble sterkt redusert på slutten av 1830-tallet måtte man finne nye former for virksomhet. Det ble opprettet et garveri og senere fulgte flere. Da trelasten etter hvert mistet sin betydning ble garverivirksomheten en viktig næringsvei for byen ved siden av skipsfart og skipsbygging.

I 1839 ble broen over elva bygget og Anders Beers gate ble en viktig tverrforbindelse i byen. Hjørnet mellom denne og Kirkegata må ha vært byens mest sentrale punkt. Samme år ble postveien til Feda ferdig, og så fulgte veien vestover mot Sirnes.

Flekkefjord fikk Kjøpstadsrettigheter i 1842.

For fiskerne som kom med båt og for bøndene som kom etter landeveien, ble det anlagt torv for omsetting av varene deres i 1868.

Etter bybrannen i 1878 får man en skikkelig tverrforbindelse mellom byen og østsiden i Brogaten. I 1904 etableres jernbanen og Flekkefjord blir endestasjon på Jærbanen. Først etter 2. verdenskrig forbindes Jærbanen med Sørlandsbanen, men da sammenkoblingen skjer på Sira, 15 kilometer nord for byen, reduseres etter hvert bruken av Jærbanen for til sist å stoppe helt opp.