Beliggenhet
Farsund ligger på Lista mellom Lyngdalsfjorden og Nordsjøen.
Farsund kommune består i dag av fire tidligere kommuner: Farsund, Lista, Herad og Spind, og har ca. 9 200 innbyggere. Kommunen har tre tettsteder; Farsund, Vanse og Vestbygda.
Beskrivelse
Fiske og skipsfart var utgangspunktet for strandstedet Farsund på 1600-tallet. Stedet hadde gode havneforhold.
På 15- og 1600-tallet ble stedet ofte besøkt av utenlandske fartøy som søkte ly i den gode havna. Det var også behov for å reparere skip der etter ublide møter med den værharde strekningen forbi Lista. Litt etter litt vokste handelen frem, særlig eksport av hummer.
Ut over på 1700-tallet vokste Farsund som handels- og sjøfartsby. Mye av æren for den solide posisjonen stedet opparbeidet seg på slutten av det 18. århundre, tillegges to velstående reder- og kjøpmannsfamilier; Eilert Lund og Jochum Brinch Lund. Sistnevnte kaltes for byens grunnlegger. Farsund ble Ladested i 1795.
Da Norge fikk kommunalt selvstyre, var det 46 kjøp- og ladesteder i landet. Av disse var 28 kjøpsteder og 18 ladesteder. Farsund telte blant ladestedene. Alle ladestedene, bortsett fra Hvitsten og Holmsbu, benyttet retten til å bli bykommune (etter § 15 i landsformannskapsloven). Det er derfor nærliggende å tro at ladestedet Farsund ble by i 1837.
Under Napoleonskrigene ble Farsund kjent for sin kaperfart, og rundt 40 % av lasten på forbipasserende engelske skip havnet i byen og førte til oppgangstider for byen. Etter en periode med dårlige tider ble siste delen av det 19. århundre igjen en blomstringsperiode med gode forhold for handel og skipsfart.
Sjøfart, fiske og landbruk har vært viktige næringsveier for befolkningen. I dag hører også industri (Lundevågen) og turisme til viktige næringsveier. Om sommeren kan kommunens innbyggertall tredobles. Mye av byens liv er sentrert omkring torvet og bryggene. Her ligger de fleste utesteder og gjestehavna scorer høyt hos båtfolket.
Bybrann 1901
Farsund er en bratt by. De gateløpene som gikk parallelt med kystlinjen var bredere og flatere enn de smale smugene som førte fra sjøen og oppover i terrenget. I 1901 inntraff så katastrofen. 12. august startet det å brenne i et pakkhus og smitter raskt over til de neste. Frisk vind sørget for at hele byen snart sto i brann. Ut på formiddagen neste dag stilnet brannen og kirka fra 1785 og 250 hus var brent ned.
Gjenoppbyggingen etter brannen ble ledet av stadsingeniør Gabriel Finne, som var byingeniør fra 1901 – 1904. Mesteparten av byen ble bygget opp igjen på tre år. Dette har gitt bysentrum et forholdsvis helhetlig preg. Gatene i det nye Farsund ble gjort bredere for å hindre brannspredning. Konsekvensen var naturlig nok at det ble plass til færre hus, og om lag 60 mindre tomter måtte innløses.
Nasjonal interesse
Gjenreisningen etter brannen i 1901 førte til et forholdsvis helhetlig preg i sveitserstil tilpasset byens tette fasaderekker. Sveitserstilen dominerer bebyggelsen i de øvre delene av byen, mens murbebyggelsen i de nedre delene av byen domineres av Jugendstilen. Murbygningene til tross fremstår Farsund som en treby også etter brannen.
Byen er således en treby slik de andre byene langs kysten i Aust- og Vest-Agder er, men ingen empireby. Farsund er en annerledes ”Sørlandsby” på grunn av sitt stiluttrykk. Et annet moment som gjør at Farsund sentrum har nasjonal interesse er at det er den siste trebyen som ble bygget opp igjen i Norge før Murtvangsloven kom i 1904.
Egenskaper
Fylke
Vest-Agder
Kommune
Farsund
Bybranner
1901
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
3151
Historisk definisjon
Ladested
År historisk definisjon
1795
Historisk næringsvei
Tertiær, Primær
Historisk næringstype
Handel, Fiske og fiskehandel, Ferdsel / kysttrafikk
Landskapskontekst Nijos
1.1 LYNGDALSFJORDANE
Beliggenhet
Ved fjord
Bystruktur
Etter tilgang til vann
Vekstmønster
Selvgrodd
Materiale
Murstein, Tre
Typisk etasjehøyde
2