NB

By/tettsted Delområde Søk

Risør

Områder A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

Sentrum

Beliggenhet

Risør ligger i Indre Skagerak ved Søndeledfjorden.

Beskrivelse

På 14- og 1500-tallet ble det gjort avtaler om kjøp av tømmer mellom bønder langs fjordene innenfor Risør og utenlandske oppkjøpere. De møtte på øyene utenfor fjordmunningene. På 1500-tallet slo strandsittere seg ned på fastlandet innenfor øyene. Stedet, som lenge ble kalt Øster-Riisøer, lå ytterst mot skipsleie og hadde således en meget gunstig beliggenhet. Stedet var nevnt som strandsted i 1607. Allerede i 1630 fikk byen egen toller og ble ladested under Skien. I 1643 ladested også under Kristiansand. I 1723 fikk Risør også rettigheter

På 16- og 1700-tallet vokste bebyggelsen rundt Indre havn. De store patrisierhusene ble bygget på Solsiden, men den øvrige bebyggelsen kom på vestsiden av havna langs Strandgata og på Tangen. Området Tangen og Kamperhaugen hadde mindre hus for småkjøpmenn, håndverkere og sjøfolk. Rundt kirka, som ble oppført i 1647, ble det bygget en del store bygninger mot slutten av 1700-tallet.

Trelasthandelen hadde stor betydning for byen og rundt år 1800 var byen den 4. største eksporthavn i landet. Da ble det skipet ut 54 skipslaster trelast. Rundt 1830 lå det 30 større og mindre sagbruk i distriktet innenfor. Eksporten tredoblet seg rundt 1850 og lå årlig mellom 100 og 150 skipslaster frem mot 1. verdenskrig.

Den første bybrannen opplevde byen i 1716. Da brant 70 bygninger ned til grunnen. Den neste kom i 1861. Byen hadde da en selvgrodd struktur med smale gater (2-4 m. brede) og hus av tre. Tre fjerdedeler av bebyggelsen (248 bygninger) brant ned til grunnen i denne brannen. Området rundt kirka, noen hus på Kamperhaugen og på Tangen ble berget.

Da man i 1845 hadde fått en bygningslov som omfattet alle kjøpsteder og ladesteder, ble det utarbeidet en ny reguleringsplan for byen som innebar ny gatestruktur, nytt bebyggelsesmønster og nye eiendomsgrenser. Den gamle hovedinnfartsåren til byen over Tjenna ble flyttet til ny og utvidet Krags gate, torvet ble flyttet ned til havna og byens gater ble rettet ut og gjort betydelig bredere. Gjenoppbyggingen etter brannen i 1861 skjedde raskt og i tråd med den nye bygningsloven. Ingen bygninger kunne etter loven være i mer enn to etasjer. De nye bygningene ble bygget i sen-empire stil med hel- eller halvvalmet tak.

Byen hadde i 1865 93 skip med et mannskap på 962. Med skipsfarten fulgte naturlig også skipsbyggingsindustri. I distriktet ble det registrert hele 52 skips- og båtbyggerier. Toppen ble nådd i 1875 da man hadde hele 20 skip under bygging.

Men bare få år senere startet nedgangstidene. Samtidig ble seilskipene byttet ut med dampskip. Mangel på kapital og kunnskap førte til at byens redere ikke byttet ut seilskipene med damp, delvis fordi mange hadde bundne investeringer i virksomheter på land og delvis fordi man fikk lite betalt for seilskutene og dampskip var dyre. Dermed gikk mange konkurs på begynnelsen av 1900-tallet. Og mens norske redere ellers bygde opp en av verdens mest moderne skipsflåter, stagnerte Risør som de fleste av Sørlandsbyene.

Etter at byen ble bygget opp etter den siste bybrannen i 1816 har det skjedd svært lite nybygging. De bygningene som ble oppført i 1870-80-årene på ledige tomter fikk sveitserstilens preg med lange takutstikk, høye krysspostvinduer og rike dekorasjoner. Da Risør stagnerte økonomisk på begynnelsen av det 20. århundre ble det også bygget lite nytt. Etterkrigstidens boligutbygging ble lagt til heiene utenfor sentrum, og sentrum har dermed beholdt sin identitet og sitt preg fra 1800-tallet. Byen selv har utviklet seg fra en sjøfartsby til i dag å være en handels-, service- og skoleby for distriktet. I 1964 ble Risør kommune slått sammen med Søndeled kommune.

Nettopp byens miljøkvaliteter tiltrakk seg et aktivt brukskunstmiljø midt på 1970-tallet. Dette skjedde samtidig som bevisstheten om bevaring vokste frem, og at kommunen bevisst satset på kunst og kultur. Byens kulturhus sto ferdig i 1978. Kunstgruppa Villvin har vært motor i et voksende kulturliv. I dag er byen mest kjent for sitt rike kunst- og kulturliv. Av de største arrangementene er Risør Kammermusikkfestival, Villvin Kunsthåndverksmarked og Trebåtfestivalen.

I utviklingen av kommunen har de folkevalgte vedtatt å satse på kunst, kultur og reiseliv. Risør, også kjent som ”den hvite by ved Skagerak”, fikk i 1990 Maihaug-prisen. I begrunnelsen heter det bl.a.: ”Risør er en av våre mest verneverdige trebyer, og har krav på interesse langt utenfor landets grenser.” Risør er kystkultur på sitt beste.