Beliggenhet
Ligger ved Skagerrak.
Beskrivelse
Sand skipreide nevnt i 1416, og Sandsfjorden er nevnt som utskipingssted for trelast i 1613. Stedet het opprinnelig Sanden og var husmannsplass under gården Møgelstu. Eieren, Jacob J. Wulff, fikk bevilling til å drive gjestgiveri i 1633. Etter at Kristiansand ble anlagt i 1641 fikk stedet navnet Lillesanden. Husmannsplassen ble frikjøpt fra kong Fredrik III for etterkommerne til Ulff i 1663. Gjennom ”Nedenesprivilegiene” fikk Lillesand i 1688 handelsrettigheter som ga rett til tilvirking og utskiping av trelast innen dobbeltriket Danmark - Norge.
I 1801 hadde Lillesand 99 innbyggere, men vokste så raskt og ble i 1821 ladested utskilt fra Vestre Moland kommune. I 1830 ble Lillesand kjøpstad etter at byens grenser hadde blitt utmålt og forretningen godkjent ved kongelig resolusjon. Da bodde det 300 mennesker i byen. Utover på 1800-tallet vokste folketallet og aktivitetene i byen. Særlig ble det fart i skipsbyggingen og sjøfarten i siste halvdel av århundret. Byens glansperiode var i årene 1875 til 1895. I 1890 hadde byen vokst til over 1500 innbyggere og i 1895 var hele 78 skuter hjemmehørende i Lillesand. I byen lå det også 8 skipsverft.
I 1895 ble det satt i drift en smalsporet jernbane fra Lillesand havn til Flakksvann i Birkenes kommune. Banen hadde fire stasjoner, to lokomotiver, tre passasjervogner og 34 godsvogner. Banen fraktet i hovedsak tømmer og torvstrø, men tok med passasjerer, post og varer. En liten bukt i havna ble fylt ut og dannet stasjonsområdet. Stasjonsbygningen står ennå. Den røde stasjonsbygningen er bygget i sveitserstil med fine belistninger. Banen ble nedlagt i 1953. Fra 1994 fungerer bygningen som ”Ungdommens hus”. Dagens Jernbanegata følger den gamle sportrasèen fra havna og ut av sentrum.
Da seilskutetida og den tilhørende skipsbyggingen var på hell samtidig med økende utflytting i 1890-årene førte det til at folketallet sank. Ved folketellingen i 1900 var det sunket til 1380. Utvandring til Amerika, men også til Sør-Afrika førte folketallet ned i 1170 i 1927. Stagnasjonen og de økonomiske nedgangstidene varte til etter 2. verdenskrig. Det førte til ivaretakelse av bygninger ved at ingen hadde råd til å rive sentralt plasserte bygg for å erstatte det med et funkisbygg eller moderne murhus, slik man så i andre Sørlandsbyer. Når byen også har vært forskånet for omfattende bybranner har det fått som resultat at byen har beholdt sitt 1800-talls uttrykk.
I 1962 ble byen slått sammen med nabokommunene Høvåg og Vestre Moland. Da velstanden kom og dermed også ønsker om ombygginger, moderniseringer og nybygg, hadde samtidig vernetanken begynt å feste seg hos mange. Det ble utarbeidet en verneplan for Lillesand sentrum i 1996. Formålet var å bevare og videreutvikle de historiske, antikvariske, kulturelle og miljømessige verdier i byen.
I 2004 deltok Lillesand og tre andre byer i et Pilotprosjekt for utvikling av lokal kompetanse på kulturminneområdet, initiert av Riksantikvaren. Arbeidet ble avsluttet i 2005 og resulterte i en ”Estetisk veileder” for Lillesand. Parallelt med arbeidet med den estetiske veilederen ble verneplanen for sentrum fra 1996 evaluert. Kommunedelplan for sentrum, lagt ut til høring våren 2004 og endelig vedtatt 2005. Kommunedelplanen er, som helhetlig plan for sentrumsutviklingen, ment å være et styringsredskap for kommunens administrasjon og politikere i fremtidige avgjørelser. I 2009 bor det om lag 2000 mennesker innenfor den gamle bygrensa.
Utover bygningsmiljøet i sentrum er skjærgården klart byens største aktivum, noe som fører til solid innrykk av sommerturister. Da mangedobles byens innbyggertall.
Nasjonale Interesser
Lillesands bymiljø fremstår som et dokument på seilskutetiden og er derfor av nasjonal interesse.
Egenskaper
Fylke
Aust-Agder
Kommune
Lillesand
Bybranner
Ingen
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
6081
Historisk definisjon
Kjøpstad
År historisk definisjon
1830
Historisk næringsvei
Sekundær, Primær
Historisk næringstype
Produksjon / skipsbygging, Skogbruk og trelasthandel
Landskapskontekst Nijos
1.2 SØRLANDSKYSTEN
Beliggenhet
Ved fjord
Bystruktur
Etter tilgang til vann
Vekstmønster
Selvgrodd
Materiale
Tre
Typisk etasjehøyde
2