Beliggenhet
Brevik ligger ytterst på Eidangerhalvøya, der Langesundsfjorden deler seg i Eidangerfjorden og Frierfjorden.
Brevik var egen bykommune til 1964 da den ble slått sammen med Porsgrunn og Eidanger.
Beskrivelse
Brevik oppsto i krysningspunktet mellom sjøveistrafikk fra kystleden til Skien og landeveistrafikk mellom nord og syd langs kysten. De topografiske forholdene gjorde sitt til at overfartsstedet for trafikk over fjorden ikke kunne bli andre steder enn Brevik. I tillegg hadde stedet en utmerket havn.
Trelasthandel
På slutten av 1500-tallet var trelasthandelen fra Skien den største i landet. Men seilingsforholdene dit gjorde at mange utenlandske skippere heller ville foreta kjøp og salg lenger ute i fjorden. Brevik var et slikt sted og med tiden vokste handelen og bebyggelsen. I 1680 ble Brevik ladested og hadde et innbyggertall på rundt 200. Tettstedet hadde flere skippere og styrmenn. Noen av disse hadde borgerbrev i Skien og hadde dermed lov til å drive handel, men den største andelen av handelsmenn var av bondeslekt.
Den formelle stillingen som ladested delte befolkningen inn i to lag; den ene gruppen var de med yrker som krevde borgerskap og hørte under Skien jurisdiksjon og den andre gruppen var alle de andre det vil si håndverkere, sjømenn, fiskere og andre som drev for seg selv. Disse, som ble kalt strandsittere, hørte inn under landdistriktet. Slik var det inntil Brevik ble by i 1845.
Den handel som hadde størst betydning gjennom hele 1600- og 1700-tallet, var salg av tømmer til Nordtyskland og Holland. Transporten foregikk på fremmed kjøl fordi Brevik hadde få egne skip. Til gjengjeld hadde stedet nok av sjøfolk og skippere. Fra 1765 fikk man tillatelse til losse og lesse flere varer enn ladestedene normalt hadde lov til. Stedet fikk etter hvert egne skip, som bl.a. gikk i handel med Danmark og England.
Også i Brevik førte den engelske blokaden under Napoleonskrigene til nedgang. I 1795 hadde Brevik 950 innbyggere. 60 år senere var innbyggertallet nesten fordoblet. I 1830-40årene får man en ny oppgangstid og tømmertransporten tok seg opp igjen, for så helt å opphøre rundt 1860.
Seilskuteby
Eksport av tømmer til Danmark, Frankrike og England erstattet den tidligere handel med Tyskland og Holland med England som det viktigste markedet. Mens tyskerne og hollenderne hadde hentet tømmer med egne skip, foregikk transporten til Danmark, Frankrike og England på norske skip. Det førte til rask økning av skip hjemmehørende i byen. I 1835 hadde man 14 skip i Brevik, 30 år senere hadde man 45 skip. Brevik var blitt en seilskuteby. Den veksten som startet rundt 1750 resulterte i Brevik ble eget tollsted i 1839 og ble skilt ut fra Skien i 1842. Etter utvidelse av grensene i 1843 fikk man så i 1845 kjøpstadsprivilegier.
På slutten av 1800-tallet førte industrialiseringen til at tremasse erstattet tømmeret og mye av handelen flyttet fra Brevik til Skien. Noe av tapet kunne erstattes med eksport av is, men både skipsfarten og iseksporten ebbet ut frem mot 1. verdenskrig. I 1895 kom jernbanen til byen og man fikk en mer effektiv måte å transportere varer og folk på.
Industrialisering
Industrialiseringen kom til byen i 1910 med etableringen av Breviks Staalpresningsverk, noen år senere fulgte Trosvik Slip og Verksted og Dalen-Portland Sementfabrikk. Byen har i alle år hatt vanskelige adkomstforhold. Fra Eidangerveien var det bare to mulige steder å komme til eller fra byen. De vanskelige adkomstforholdene for hestekjøretøy kan ha vært medvirkende til at byen ikke fikk den vekst og utvikling som andre ladesteder langs fjorden fikk. Det ble ikke bedre da bilen kom og all trafikk mellom Øst- og Sørlandet gikk gjennom Breviks smale gater helt til Brevikbroen ble bygget i 1962.
Bybranner
Brevik har hatt to bybranner, hvorav den i 1761 var den største og la mesteparten av de sentrale strøk i byen øde. De velsituerte langs Storgata hadde økonomisk evne til å bygge opp igjen og samtidig holde handelen i gang. Man vet ikke helt hvor mange hus som brant, men kjøpmennenes hus som reiste seg etter brannen danner gateforløpet i Storgata i senbarokk stil. Om strandsitternes hus vet man lite da de kan være betydelig ombygde.
Brannen i år 1800 var ikke så omfattende som den første, og sporene etter den er få.
Bebyggelsen i byen kan deles i tre hovedgrupper; gjennoppbygging etter brannen i 1761, bygninger i oppgangsperioden 1830-40 i empirestil, og bygninger fra oppgangsperioden 1870-1910 i sveitserstil.
Nasjonal interesse
Brevik sentrum er et enestående dokument på en homogen treby fra 1800-tallet. Bygningsmiljøet har mange fine enkeltelementer og miljøer både på fastlandet og på Øya, men det som helhet at Brevik har sin styrke.
Egenskaper
Fylke
Telemark
Kommune
Porsgrunn
Bybranner
1761, 1800
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
Historisk definisjon
Kjøpstad
År historisk definisjon
1845
Historisk næringsvei
Sekundær, Tertiær
Historisk næringstype
Produksjon / skipsbygging, Ferdsel / kysttrafikk
Landskapskontekst Nijos
1.3 GRENLANDSFJORDEN
Beliggenhet
Ved fjord
Bystruktur
Etter tilgang til vann
Vekstmønster
Selvgrodd
Materiale
Tre
Typisk etasjehøyde
2