NB

By/tettsted Delområde Søk

Moss

Områder A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

Beliggenhet

Moss ligger på østsiden av Oslofjorden med sentrum syd for Mosseelva.

Beskrivelse

Historikk

Moss er nevnt i 1399, ble ladested i 1560, og hadde en betydelig utførsel av trelast. Strandstedet lå ved Mossesundet på innsiden av Vedelen (vadestedet), men de hadde også brygger på utsiden mot Værlebukta. Mosseelva i nordenden av dagens sentrum, renner ut i Mossesundet.

På grunn av Mosseelvas lett tilgjengelige vannkraft har byen alltid vært knyttet til industri. Under fossen har det opp gjennom tidene vært kverner, sager og møller. Moss Jernverk ble anlagt i 1704 på nordsiden av Mosseelva. Til verket hørte om lag 100 gruver rundt om i Norge, og det sysselsatte over 300 mann på 1780-tallet. Bernt Anker eide jernverket fra 1775. Hovedbygningen fra 1778 var åsted for undertegningen av konvensjonen mellom Sverige og Norge i august 1814.

I 1720 fikk byen egen magistrat og ble kjøpstad. På begynnelsen av 1800-tallet hadde byen en betydelig brennevinsproduksjon med 14 brennerier. Da brennerivirksomheten avtok i 1880-årene, økte mølledriften, hermetikk- og cellulose industrien. Moss utviklet seg til en av Norges største industribyer, med et mangfold av ulike foretak. I 1856 ble det gravet en skipskanal som så forbant Mossesundet og Værlebukta. Dette skapte en kort forbindelse slik at båtene slapp å seile rundt Jeløya, som var egen kommune fram til 2. verdenskrig. Rrundt 1900 hadde byen 17 dampskip og 21 seilskip.

Bystruktur

Gatenettet i Moss er organisk og utviklet seg etter terrenget. Fra syd kommer raet gjennom Østfold. I Moss sentrum svinger det vestover og fortsetter mot Jeløya. På raet gikk kongeveien fra Christiania til København. Den kom inn nordfra langs jernverkets arbeiderboliger, krysset fossen og fortsatte sydover langs Kongens gate/Klostergata. Fra Klostergata førte det to veier ned mot sundet. Disse møttes med Fleischers gate som kom opp fra Storgata. Storgata gikk fra fossen og møllene/sagene langs Mossesundet mot Værlebukta.

Bybrannen i 1881 førte til endringer i strøket rundt Kongens gate og torvet ble utvidet på østsiden av gata. Det ble videre foreslått rutenettsregulering for området på Jeløysiden (delvis gjennomført), på Thorneløkka og på Skarremyra (gjennomført).

Etter byutvidelsen i 1943 hvor Jeløy slås sammen med Moss, skjer det en del boligbygging på Jeløy. Men da sydvestre og nordre del av øya er unntatt for boligbygging, skjedde mesteparten av utviklingen mot syd og mot (og delvis over) kommunegrensa til nabokommunen Rygge.

Moss har opplevd bybrann i 1807, 1808, 1858 og 1881.

Dagens tilstand

Byens sentrum er fremdeles preget av det selvgrodde gatenettet. Omlegginger, nedleggelser og utflyttinger har siden slutten på 1980-tallet ført til at preget av å være en industriby delvis har fortatt seg, skjønt byen har ennå betydelig industri. I dag setter handel, tjenesteytende næringer og servicebedrifter sitt preg på byen. Betegnende nok er kommunen største arbeidsgiver. Reduksjon i arbeidsplasser har ført til at byen i dag har mange pendlere, særlig til Oslo. Byen har fergeforbindelse med Horten på vestsiden av Oslofjorden. Moss er også sete for Fylkesmannen i Statens.

Nasjonal interesse

Moss har nasjonal interesse på grunnlag av flere av byens historiske roller. Moss har vært ladested og en viktig trelast-by tilbake til 1500-tallet, disse elementene er godt representert både i delområdet Storgata, og Møllebyen. Byen spilte en viktig rolle i forhandlingen av Mossekonvensjonen i 1814, bygningsmiljø fra denne hendelsen ligger innenfor delområdet Moss verk.