Beliggenhet
Ligger på vestsiden av Langesundsfjorden der denne deler seg i Eidangerfjorden og Frierfjorden.
Beskrivelse
Fergesamband
Rundt midten av 1600-tallet var Stathelle et lite strandsted med noen få hus og en brygge for ferge til Brevik på gården Kjellestad.
Handelshus
Gjennom hele 1700-tallet dominerte to familier stedets økonomiske liv; handelshusene Blehr og Bentzen. I 1764 kjøpte Albert Blehr gården Kjellestad, drev trelasthandel og opprettet skipsverft på Krana og ble selv eier av flere skip bygget ved eget verft.
Gregers Berntzen Winter hadde reist som skipper i noen år, før han slo seg ned i Stathelle som trelasthandler. I andre halvdel av 1700-tallet ble han etter hvert den største trelasteksportør i Skiensfjorden. Etter hans død i 1775 overtok sønnene Eilert og Hans Gregersen Winter og drev firmaet videre. Det var takket være disse to store trelasthandlerne at Stathelle fikk status som ladested med laste- og losserettigheter ved kongelig resolusjon av 21. februar 1774.
I 1780-årene var Stathelle Skiensfjordens førende trelastby med Blehr som førende firma og Winter som nummer to. Albert Blehr døde i 1800 og hans sønn Bent overtar firmaet. Til å begynne med gikk det bra, men tiden etter Napoleonskrigene førte til nedgang i trelastnæringen og var en katastrofe for skipsfarten. I 1825 er handelshuset Blehr på vaklende føtter. Albert Blehr, sønn av Bent som døde i 1828, kjøpte de pantsatte eiendommene på auksjon i 1828, og lyktes med å gjenoppbygge handelshusene.
Utover 1830-årene var det bedre tider og trelasthandelen tok seg opp igjen, og i 1845 var Blehr igjen Skiensfjordens største trelasthandler. Utover i 1850-årene drev han også en dampsag på Kjellestads grunn og han drev kornmølle, som brant i 1860. I tillegg var han en betydelig reder med til enhver tid rundt 10 skip. Men nok en gang ble det sterke nedgangstider, og på slutten av 1868 blir handelshuset avviklet etter at Blehrs bo ble satt under privat administrasjon. Blehr selv døde i mars året etter.
Stathelle ble egen kommune ved kongelig resolusjon av 21.12.1851, og Albert Blehr ble kommunens første ordfører. Under Blehr hadde Stathelle vokst i folketall til det dobbelte i årene 1835 til 1855, og utgjorde da 459 personer. Selv sysselsatte Blehr rundt to hundre mann, så det sier seg selv at nesten hver familie på en eller annen måte var avhengig av handelshuset Blehr. Ironisk er det derfor at man i dag ikke har noen minner igjen fra denne store virksomheten. Kjellestad hovedgård, som ble bygget ny og større og sto ferdig i 1839, brant ned i 1918. Åsen gård, hvor Blehr bodde mens man bygde Kjellestad hovedgård, ble revet i 1905. Skipsverftet er borte, og kun navnet Krana minner om tidligere virksomhet.
Første verdenskrig ble et skille for Stathelle. Krigen hadde tatt alle treskutene, og de tradisjonelle næringene fikk redusert betydning. Også for trelasthandelen ble krigen et vendepunkt, men sagbruket på Åsen vokste til en stor bedrift. I 1920 hadde den mer enn 100 arbeidere, men usikre tider førte til konkurs allerede tre år senere. Med et beskjedent næringsliv var derfor Stathelle avhengige av gode arbeidsforhold i nabokommunene.
Utviklingen fra mellomkrigsperioden fortsetter også etter 2. verdenskrig, storindustrien i nabokommunene trenger stadig arbeidskraft. Med innskrenket arbeidsmuligheter i bedrifts- og forretningsvirksomheter, utvikler Stathelle seg etter hvert til en soveby. Byen ble slått sammen med Bamble kommune i 1964.
I dag er Stathelle fremfor alt en sjarmerende sommerby, med små hus, koselige hager og trange gater. Bebyggelsen har empirestilens preg, og er hovedsakelig bygget i ekspansjonstiden 1830-40. Disse bygningene preger gatebildet i Strandgaten, Glosebakkveien og Rådhusbakken. Det gamle Stathelle står i sterk kontrast til den nye bebyggelsen opp ved brohodet. For det gamle Stathelle har kommunen utarbeidet et forslag for regulering til spesialområde med formål bevaring.
Nasjonal Interesse
Stathelle er historien om en utvikling fra fergested til et lite bysamfunn tuftet på trelasthandel, og som hadde sin storhetstid, og sin avhengighet, under ett handelshus. Byens uttrykte empirebebyggelse gjenspeiler dette.
Egenskaper
Fylke
Telemark
Kommune
Bamble
Bybranner
Ingen
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
Historisk definisjon
Ladested
År historisk definisjon
1774
Historisk næringsvei
Primær, Tertiær, Sekundær
Historisk næringstype
Skogbruk og trelasthandel, Ferdsel / kysttrafikk, Produksjon / skipsbygging
Landskapskontekst Nijos
1.3 GRENLANDSFJORDEN
Beliggenhet
Ved fjord
Bystruktur
Etter tilgang til vann
Vekstmønster
Selvgrodd
Materiale
Tre
Typisk etasjehøyde
2