NB

By/tettsted Delområde Søk

Larvik

Områder A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

Beliggenhet

Larvik ligger på vestsiden av Ytre Oslofjord og innerst i Larviksfjorden.

Beskrivelse

Utgangspunktet

Larvik ligger mellom vannveiene Lågen og Farrisvannet. Lågen på østsiden av byen var fra gammelt av brukt til fløting, mens Farriselva gjennom Hammerdalen på vestsiden ga grunnlag for industriell utnyttelse.

Fra gammelt av har Farriseidet vær et knutepunkt mellom Farrisvannet og Larviksfjorden, og landverts trafikk mellom øst og vest, hvor eidet var eneste passeringsmulighet. Den gamle kongevei kom inn fra nord, gjennom bøkeskogen og inn mot dagens torg. Grunnlaget for en bydannelse lå naturlig nok i den kraften elva kunne gi, samt en god havn.

1539-1700

Stedet innerst i fjorden utviklet seg som strandsted og i 1539 ble det startet et sagbruk i Farriselva. Ytterligere vekst fulgte med anleggelsen av jernverket Fritzø Verk rundt år 1600. I 1665 ble Larvik ladested. Kun seks år senere, i 1671, ble Larvik Kjøpstad, samme år ble Laurvig grevskap opprettet. Herregården sto ferdig samme år. Larvik Hospital ble bygget 1657-60 og byen fikk sin kirke i 1677. På begynnelsen av 1700-tallet var de viktigste bystrukturene etablert, med kjernepunkt ved Tollerodden.

I vest vokste Langestrand frem som resultat av industriutbyggingen i Hammerdalen, og i øst ble fiskerstedet Torstrand en forstad til byen. Som følge av at marinens flåtestasjon ble anlagt i Stavern i 1750, økte Larviks betydning som by.

1800-tallet

I 1820 overtok kommunen herregården etter at grevskapet i 1805 først kom under kronen og i 1817 ble oppkjøpt av lokale interesser. Derved fikk kommunen hånd om store arealer som ville dekke behovet for tomter til offentlige formål i lang tid fremover. Lokalt selvstyre innføres i 1837 og året etter fikk byen bank og avis.

I 1881 knyttes byen til Vestfoldbanen. Stasjonen ble lagt på havnesiden av Storgata og området utviklet seg som knutepunkt i byen med flere overnattings og serveringssteder, dampskipsbrygge og jernbanestasjon. Derved tapte de gamle knutepunktene; torvet og Skottebrygga, betydning.

Etter bybrann rundt torvet i 1884, ble det sterk byggevirksomhet i sentrum. Det gamle selvgrodde gatemønsteret ble erstattet med rutenettregulering. Det samme skjedde etter brann i 1902 i Bøkelia. Men de bratteste gatene ble stort sett liggende uendret.

1900-tallet

På begynnelsen av det 20. århundre hadde byen en stagnasjonsperiode, men utover på 1930-tallet ble det ny vekst i industrien. I 1937 åpnet fergeforbindelsen til Fredrikshavn i Danmark. Fergeterminalen lå vis a vis jernbanestasjonen. Etter 2. verdenskrig opplevde byen sterk vekst med nye boligområder nord for byen. I 1988 slås Larvik sammen med nabokommunene Hedrum, Tjølling, Brunlanes og Stavern.

Situasjonen i dag

I dag er Larvik en mellomstor by, hvor ca. en firedel av kommunens rundt 40 000 innbyggere bor, med et godt fungerende sentrum. Fergetrafikken flyttet sommeren 2008 til ny terminal på Revet. Her går både ordinær ferge og super-speed ferge til Danmark.

Nasjonal interesse

Larviks har historie somindustristed med rettigheter som ladested og kjøpstad tilbake til midten av 1600-tallet. De kulturhistoriske bymiljø fra denne perioden i byens historie er av nasjonal interesse.