Beliggenhet
Horten ligger på vestsiden av Oslofjorden. Rett på motsatt side av fjorden ligger Moss, Tønsberg ligger litt lengre sør.
Beskrivelse
Marinens anleggelse
Helt siden 1582 har det vært fergetrafikk over Oslofjorden mellom Moss og Horten. Det ble imidlertid ingen vekst på stedet før det ved kongelig resolusjon i 1818 ble bestemt at marinens flåtestasjon skulle legges til gården Horten. I 1849 gikk flåtestasjonen over til å bli marinens hovedverft, og tok i 1854 navnet Karljohansvern. I 1864 flyttet også sjøkrigsskolen til Horten fra Fredriksvern (Stavern). Etter hvert vokste det frem en tettbebyggelse utenfor marinens område, som ble atskilt fra fastlandet gjennom utgraving av en kunstig kanal (gravet ut 1854-1867).
Fra midten av 1800-tallet vokste virksomheten ved Karljohansvern og dermed også byen. Dokker og verksteder ble stadig forbedret, og marinen bygde alle sine skip (bortsett fra panserskip) ved verftet. Det ble oppført sykehus, garnisonskirke og ny kaserne med skolebygning for det sjømilitære korps. Virksomheten på verftet forplantet seg i det sivile Horten.
Ladested 1858
I 1858 ble Horten ladested. Samme år ble det bestemt at den daværende hovedvei fra Borre over Steinsnes og Hagan frem til kanalen skulle hete Storgata. Gata følger grovt sett kystlinjen og har en rekke korte, tverrgående gater. Også disse fikk navn samtidig med Storgata.
Sentrumsutviklingen på 1800-tallet
Ferjegata er anlagt rundt 1820 da fergeleie ble flyttet fra Horten gård dit det fremdeles ligger i dag, på den såkalte Rustadbrygga. Fergekaia lå syd i byen og her la man også jernbanestasjon da den ble anlagt (1881), mens havna ligger nord for sentrum på innsiden av Karljohansvern. Vest for Indre Havn ble det rundt 1850 bygd hus for arbeidere ved verftet i Keisemarka. I 1860 ble byen eget tollsted.
Bebyggelsen langs Storgata skjedde ut fra småbruket Hagen (ved Storgata på høyde med Rasmussens gate). Jordene ble lagt ut til boligtomter, med tomter liggende til to parallelle gater til Storgata. Området ble kalt Rustadrabben og ble bygget ut i 1840-årene. Rustadgata går i dag mellom Rasmussens gate og Ferjegata.
Området mellom Karljohansvern og byen, det såkalte Bromsjordet, ble allerede i 1852 foreslått som lystlund eller offentlig promenadeplass. Lystlunden utgjør i dag et attraktivt grøntområde i byen. Det store, sentrale torvet er et resultat av brannen i 1859. Da ble torget flyttet dit fra Karljohansvern.
Kjøpstad 1907
På begynnelsen av 1900-tallet var Horten en stille og fredelig by med en uendelig lang hovedgate. I 1907 ble Horten kjøpstad. I 1910 hadde byen 1 126 bebodde hus og et innbyggertall på 9 609. Byen utviklet seg til å bli ”havebyen” i Vestfold med et hageareal som var over det dobbelte av Tønsbergs og nesten fem ganger så stort som i Sandefjord og Larvik. Dessuten hadde Horten flere frukttrær enn alle de andre Vestfoldbyene til sammen. Havebyen er fremdeles et kjennetegn for Horten.
Horten har opplevd bybrann i 1852, 1859, 1878 og 1881
Dagens tilstand
Verftet ble sprengt i 1945, men ble bygget opp igjen fra 1949. I 1953 bestemte Stortinget at marinens hovedbase skulle flyttes fra Horten til Bergen. Verftet ble døpt om til Horten Verft og drev frem til konkurs i 1986, men verftsområdet ble grunnlaget for en industripark som nå er i ekspansjon.
Horten ble slått sammen med Åsgårdstrand i 1965 og videre med Borre i 1988. Storkommunen fikk først navnet Borre, men 12 års navnestrid endte med at kommunen tok tilbake navnet Horten i 2002. I dag er Horten mest kjent for sine mange elektronikkbedrifter av ulike slag, og Preuss Foto som startet her, men har trappet ned i Horten.
Sentrumsstrukturen består hovedsakelig av kvartaler med mange eiendommer. På 1970-tallet ga sanering av kvartaler mellom Nordre Enggate og Skippergata relativt store eiendommer i den mest sentrale delen av byen. Ellers finnes store eiendommer i utfyllingsområdene mot fjorden, men industribyggene og de store asfalterte flatene skaper en barriere mellom fjorden og byen.
Mye av bebyggelsen i sentrum er lineær, dvs. fasadene følger gateløpene. Selv bebyggelsen i Storgata har denne karakteren, selv om en del kvartaler har fått hel kvartalsbebyggelse.
Nasjonal interesse
Da det i 1818 ble vedtatt at marinens flåte skulle anlegges ved Karljohansvern la dette grunnlaget for utviklingen av Horten som by. Horten hadde en viktig militær rolle inntil marinen ble vedtatt flyttet i 1953. Ut i fra den militære funksjonen vokste byen. Særegent for Horten var og er de store hagearealer og frukttrær som er anlagt.
Egenskaper
Fylke
Vestfold
Kommune
Horten
Bybranner
1852, 1859, 1878, 1881
Kommentar
Marinebyen
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
17660
Historisk definisjon
Kjøpstad
År historisk definisjon
1906
Historisk næringsvei
Organisert / offentlig virksomhet
Historisk næringstype
Forsvar
Landskapskontekst Nijos
2.1 Midre Oslofjord
Beliggenhet
Ved hav
Bystruktur
Etter eiendomsforhold
Vekstmønster
Kombinasjon av planlagt og selvgrodd
Materiale
Murstein, Tre
Typisk etasjehøyde
2