Kongsberg

Områder A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

Beliggenhet

Kongsberg ligger på begge sider av Numedalslågen.

Beskrivelse

I 1623 fant to gjeterbarn sølv på åsen nord for Saggrenda. Dette førte til at driften av Kongsberg Sølvverk startet i oktober samme år. Året etter, i 1624, kom kongen selv til Norge og beså bergverket, og utstedte noen dager senere kongebrev fra Akershus om å anlegge bergstaden "Konningsberg" på vestsiden av elva Lågen.

Kongen drev selv verket for egen regning frem til 1628, da det gikk over til delvis privateid kompani. Kongen ervervet sølvverket igjen i 1661, men overdro det til en privatmann i 1673 for gjeld, for så igjen å trekke det tilbake i 1683. Etter det ble verket i statens eie. Verket hadde sin storhetstid fra omlag 1735 til 1770. Da hadde byen over 8 000 innbyggere og var landets nest største by etter Bergen. Kongsberg fikk kjøpstadsrettigheter i 1802.

Det var et egenartet samfunn som vokste frem. Tyske bergfolk ble hentet, særlig fra Sachsen, med fritak for militærtjeneste, skatter og lignende som lokkemidler. Innbyggerne var fullstendig avhengig av verket som ga dem det de trengte i det daglige. Et lukket samfunn hvor bare kongen, etter hvert staten, skulle tjene penger. Et samfunn med egen jurisdiksjon og uten bakgrunn fra de tradisjonene landet for øvrig kjente. Et barokt samfunn med en sterk rangordning preget byen hvor skikk og tradisjoner var hentet utenlands. Opp- og nedgangstider i byen fulgte konjunkturene ved sølvverket fra oppstarten i 1624 til bybrannen i 1810.

Verket ble nedlagt i 1805, etter den tid foregikk det litt drift i privat regi i noen få av gruveve. Da den store bybrannen så i 1810 la mye av bebyggelsen på Vestsida i aske (58 bygninger blir helt ødelagt og mange andre ble skadet), sank folketallet drastisk, til tross for at staten gikk inn med kompenserende tiltak i form av nye arbeidsplasser (våpenfabrikk, jernverk, ullvarebedrift med mer). Verket ble tatt opp igjen i 1816. Endelig opphør ble det i 1958 etter drift i 334 år.

Kongsberg har opplevd to store bybranner i 1631 og 1810, og flere mindre.

Da jernbanen kom i 1871 ble stasjonen anlagt på østsiden av elva, her kom også de første hotellene, og det ble utvikling i retning handelssentrum på denne siden av byen. Langsomt utviklet byen seg som handelssenter for distriktene omkring. Byen har i alle år hatt vært knyttet til statlige bedrifter. Dette har vært en fordel for arbeidstagere, men ga kanskje vanskeligere forhold for utvikling av private initiativ i skyggen av statsbedriftene.

I dag er Kongsberg først og fremst kjent som teknologisenter, men er også skoleby med en rekke skoletilbud. Byen er videre kjent for sine skitradisjoner og sin internasjonale jazzfestival. Østsiden utgjør i dag byens handelssentrum. Når det gjelder kulturminneinteresser i byen finner vi disse samlet på Vestsiden, med noen spredte utløpere på Nymoen, særlig Treatrumsgata og deler av Eikerveien.

Nasjonale interesser

Kongsberg sin historie som sølvverks-by er spesiell i Norsk kontekst. De kulturhistoriske bymiljøene knyttet til denne virksomheten ar av nasjonal interesse.

Egenskaper

Fylke

Buskerud

Kommune

Kongsberg

Bybranner

1631, 1810

Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)

17667

Historisk definisjon

Bergstad

År historisk definisjon

1735

Historisk næringsvei

Sekundær

Historisk næringstype

Industri, fremstilling, produksjon / bergverk og utvinning

Landskapskontekst Nijos

10.1 NUMEDAL

Beliggenhet

Ved elv

Bystruktur

Kvartaler tilpasset topografi

Vekstmønster

Planlagt

Materiale

Typisk etasjehøyde

2

pdf PDF for utskrift