Drammen

Områder A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

Beliggenhet

Drammen ligger ved Drammenselva sitt utløp i Drammensfjorden.

Beskrivelse

Det har foregått trelasttrafikk ved munningen av Drammenselva siden middelalderen. Et brev fra 1340 vitner om dette. Etter hvert vokste det frem tre ladesteder ytterst i elva, Bragernes på nordsiden av elva og Tangen og Strømsø på den andre siden.

Handelsprivilegiene ble bestemt av Kongen og det var strengt å få kjøpstadsrettigheter. Derfor ble det bestemt å legge Bragernes under Christiania og Strømsø under Tønsberg. At man hadde forskjellige regler å holde seg til på hver side av elva, gjorde samarbeid vanskelig.

Allerede i 1662 prøvde man å slå sammen Strømsø og Bragernes til en kjøpstad med navn Fredriksstrøm (for å tekkes kong Fredrik), men kongen sa nei. I 1715 fikk Bragernes begrensede kjøpstadsrettigheter, men var fortsatt underlagt Christiania. Så i juni 1811 ble Bragernes og Strømsø offisielt slått sammen til en by. Denne fikk navn Drammen. Drammen er utledet av Drafn som var navnet på vassdraget fra Vikersund til Drammensfjorden.

I Drammen samlet man sammen alt tømmeret som var fløtet nedover elva. Her ble stokkene så saget opp, lagret og transportert. Til å begynne med kom europeere, særlig hollendere, for å hente tømmer og plank til husbygging og båtbygging. Senere bygde man båter i byen for selv å kunne frakte trematerialene ut. Utover på 1800-tallet vokste Drammen til en av landets største sjøfartsbyer.

Mot slutten av det 19. århundre vokste det frem en ny industri med tømmer som utgangspunkt; papir- og celluloseindustrien. Den preget byen i rundt 100 år, inntil krisa i papir- og celluloseindustrien i 1960-70 åra.

Opp gjennom historien har Drammen vært utsatt for en rekke bybranner; i 1735, 1745, 1750, 1817, 1838, 1850, 1857, 1866 og 1870.

I dag er Drammen en moderne og vakker by og den er Buskerud fylkets hovedstad. Her finner vi Fylkesmannen, fylkesadministrasjonen og fylkessykehuset. I løpet av de siste 20 år er mye av trafikken, som før belastet bysentrum, blitt ledet i tunneler under byen. Byen er et kommunikasjonsknutepunkt for bil og tog. Drammen havn, som før sto for eksport, har i dag snudd om til import bl.a. av varer som frukt, grønnsaker og biler.

Omleggingen av trafikken sammen med satsing på byfornyende tiltak har ført et restaurert bybilde som har gitt byen flere priser for godt bymiljø. Flere av de gamle industriområdene har blitt transformert og fått ny bruk som områder for kultur, handel og bolig. Byen har hatt mange og store bybranner som raderte ut store områder, men fremdeles finnes fine eksempler på verdifulle hus fra ulike stilperioder.

I forbindelse med kommunedelplan for Drammen sentrum 2003 – 2014, ble det foretatt en kulturminneregistrering med forslag til bevaringsområder. Registreringen ble foretatt i 2003 og omfatter bygninger og tekniske anlegg reist før 1940. Registreringen ga som resultat 18 fredete objekter, 99 objekter med svært høy verneverdi og 329 objekter med høy verneverdi, til sammen 446 objekter.

Nasjonal interesse

Tilbake til middelalderen har området ved munningen av Drammenelva vært viktig for trelast. Industri knyttet til trelast har preget Drammen siden, og bidratt til vekst etter at drammen ble by i 1811. Trelasthandelen fra Drammen og sørover til Europa var betydelig. I tilknytning til trelastindustrien vokste det også frem skipsindustri i Drammen. Denne historien gjør Drammen til en by av nasjonal interesse.

Egenskaper

Fylke

Buskerud

Kommune

Drammen

Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)

55071

Historisk definisjon

Kjøpstad

År historisk definisjon

1715

Historisk næringsvei

Sekundær, Primær

Historisk næringstype

Produksjon / industri, Skogbruk og trelasthandel

Landskapskontekst Nijos

2.2 DRAMMENSFJORDEN/DRØBAKSUNDET

Beliggenhet

Elveos mot hav

Bystruktur

Kvadratur

Vekstmønster

Kombinasjon av planlagt og selvgrodd

Materiale

Murstein, Tre

Typisk etasjehøyde

4

pdf PDF for utskrift