Beliggenhet
Gjøvik, ”Den hvite by ved Mjøsa”, ligger på vestbredden av Norges største innsjø. Byen er omgitt av bølgende skogkledde åser og levende jordbruksbygder. Hunnselva renner gjennom byen.
I dag bor det snaut 28 000 innbyggere i sentrum og 200 000 innenfor en times reiseavstand. Byen er regionsenter for Gjøvik, Toten og Land-kommunene. Regionen er den mest folkerike delen av Oppland fylke.
Beskrivelse
På begynnelsen av 1800-tallet var Gjøvik et rent landbruksmiljø. Viktige gårder var Hunn, Nedre og Øvre Gjøvik. Industrialiseringen begynner og det etablerers bedrifter; glassverket i 1807, Mustad i 1834, Holmen Brænderi i 1854. Trafikk og transport gjennom landet øker, viktige veier møtes på Gjøvik.
Gjøvik fikk bystatus i 1861. Byens gate- og kvartalsstruktur blir fastlagt gjennom den første byplanen. En ”landsby” utvikler seg med toetasjes bygninger mot gate og andre hus bak, rundt et indre gårdsrom. Det er dyrehold i de fleste gårdene. Byveksten skyter fart på 1880-tallet, med nye industrietableringer og voksende befolkning.
Siste tiåret på 1800-tallet ble folketallet på Gjøvik fordoblet, noe som førte til etterspørsel på tomter og boliger. Det var i denne store utbyggingsperioden at bebyggelsen som kanskje mest har preget Gjøvik by, ble skapt. Bygging av de typiske bygårdene fortsetter, sveitserstilen med den typiske ornamenteringen blir dominerende. Reisverkkonstruksjon overtar for laft. Veksten fortsetter gjennom 1890-tallet, og trehusbebyggelsen blir supplert med staselige murbygninger. Stilpreget er historisme og sveitserstil. Eldre bygninger blir forskjønnet med tårn og kapper. Landsbypreget forsvinner og Gjøvik blir en ordentlig by.
Veksten topper seg med jernbaneåpningen i 1902. Stasjonsbygningen er dels bygd i dragestil og dels i et formspråk på overgangen mellom historisme, sveitser og jugendstil. Bygningen er fredet.
1920-årene var nedgangstid. Tida etter krigen og utover 1950-årene preges av ny utvikling. Mye av den eldre bebyggelsen er gått tapt i branner de siste tiårene.
Nasjonal interesse
Gjøviks opprinnelse som by er knyttet til glassverkstida. Gjøvik gård og Kauffeldtgården representerer denne historien, som har nasjonal betydning.
Gjøvik er videre kjent som industriby. Hunnselva, som renner gjennom byen, har vært en viktig forutsetning for denne utviklingen.
Holmen Brænderi og Støyperiet er eksempler på industribygninger som er lokalisert til Hunnselva, men som nå lever videre med ny bruk.
I tillegg til den historiske betydningen er Gjøvik gård, med sitt parkanlegg, en grønn lunge i byen.
Området nord for Gjøvik stadion, langs Marcus Thranes gate og Kyrre Grepps gate, er inspirert av det engelske hagebyidealet. Særpreget er knyttet til flotte alléer og en godt bevart villabebyggelse på romslige tomter. Utbyggingen fant sted tidlig på 1900-tallet og flere stilarter er representert. Med sin fortid som Rv. 4, har alléen langs Marcus Thranes gate en identitetsverdi både for Gjøviks innbyggere og andre vegfarende.
Egenskaper
Fylke
Oppland
Kommune
Gjøvik
Kommentar
Den hvite by ved Mjøsa
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
17576
Historisk definisjon
Kjøpstad
År historisk definisjon
1861
Historisk næringsvei
Sekundær
Historisk næringstype
Produksjon / industri
Landskapskontekst Nijos
8.5 VARDAL-SNERTINGDAL
Beliggenhet
Elveos ved innsjø
Bystruktur
Kvadratur
Vekstmønster
Planlagt
Materiale
Murstein, Tre, Annet byggemateriale
Typisk etasjehøyde
3