Beliggenhet
Fredrikstad er i Fredrikstad kommune. Byen ligger på begge sider av Glomma, ved elvas utløp ved Skagerak. Fredrikstad ligger i kort avstand sør for Sarpsborg.
Beskrivelse
1500-tallet
Da Sarpsborg ble brent av svenskene i 1567, ble det bestemt at byen ikke skulle bygges opp igjen, men flyttes ut mot Glommas utløp. Der hvor Østre Fredrikstad ligger ble det nye Sarpsborg bygget, men med nytt navn etter kong Fredrik og med den gamle bys privilegier og rettigheter.
1600-tallet
Men heller ikke her unngikk byen krigshandlinger og brann, og ble brent ned to ganger under syvårskrigen (1563 – 70). Også i 1624 brant størstedelen av byen ned. Byen ble bygget opp igjen og befestet fra midten på 1600-tallet. I tillegg til festning rundt hele byen ble det også anlagt fort på Isegran, en øy i Glomma, og Cicignon på vestbredden av elva. Byen fikk derved økt betydning, men fikk ingen stor betydning i landets krigshistorie. Fredrikstad ble erobret av svenskene etter kort kamp i 1814, og de holdt den besatt i lengre tid.
1700-1800-tallet
På vestsiden av Glomma utviklet det seg fra 1735 en tettbebyggelse, kalt Forstaden. Dette utviklet seg etter hvert til byens sentrum slik vi kjenner det i dag. Frem mot 1850 utviklet Forstaden seg uten byplan, hvilket fremdeles preger Storgata/Trosvikstranda. Fra 1860-årene skjer byveksten hovedsakelig på Vestsiden.
Gjennom sin beliggenhet ved utløpet av Glomma utviklet byen seg til å bli landets viktigste trelastby, hvor hoveddelen av skogproduksjonen fra Østerdalen, Gudbrandsdalen og østre deler av Oppland ble skipet ut til tre-fattige land i Europa. Til å begynne med var det hovedsakelig tømmer som ble eksportert, men fra 1860-tallet ble mer og mer av tømmeret tilvirket i byen og distriktet. Mesteparten av eksporten var således skåret og høvlet plank, og byen fikk navnet ”Plankebyen”.
Den sterke byveksten fra 1860 førte til en enkel rutenettregulering for de nye områdene. Fortene Cicignon og Isegran ble nedlagt i 1888. Det førte til byutvikling i Cicignon-området, og byen utviklet seg mellom Forstaden og festningsbyen. Her anla man også stasjonen da Smålensbanen kom i 1879, nært til fergeleiet, og det ble etablert en rekke offentlige og allmennyttige bygninger.
Bybranner
Fredrikstad har opplevd en rekke branner, i 1570, 1572, 1624, 1653, 1672, 1690, 1700, 1712, 1764, 1784, 1830. 1835, 1844, 1846, 1854, 1858 og 1868. Bybrannene i Gamlebyen var stort sett partielle, men i de fem brannene mellom 1672 og 1764 ble hele byen flammenes rov. Forstaden brant ned i 1837. Bebyggelsen nord for torvet brant i 1908.
Dagens tilstand
I dag er Gamlebyen, som var den opprinnelige byen, en bydel på Østsiden. Bydelen er intakt innenfor vollene og er vernet etter kulturminneloven. Siden 1735 har det som i dag utgjør sentrum i Fredrikstad utviklet seg på Vestsiden. I dag finnes kun ett 1700-talls hus igjen i sentrum, og noen trehus syd for og noen murhus nord for torvet fra 1800-tallet.
Nasjonal interesse
Fredrikstad har nasjonal interesse både so festningsby og som trelastby. De kulturhistoriske byområder som knytter seg til disse elementene er av nasjonal interesse.
Egenskaper
Fylke
Østfold
Kommune
Fredrikstad
Bybranner
1570, 1572, 1624, 1653, 1672, 1690, 1700, 1712, 1764, 1784, 1830. 1835, 1844, 1846, 1854, 1858, 1868
Kommentar
"Plankebyen"
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
56490
Historisk definisjon
Kjøpstad
År historisk definisjon
1567
Historisk næringsvei
Primær, Organisert / offentlig virksomhet
Historisk næringstype
Forsvar, Skogbruk og trelasthandel
Landskapskontekst Nijos
3.3 Østfoldraet
Beliggenhet
Ved elv
Bystruktur
Vekstmønster
Kombinasjon av planlagt og selvgrodd
Materiale
Tre, Murstein
Typisk etasjehøyde
3