Beliggenhet
Hamar ligger ved Mjøsas bredd i øst.
Beskrivelse
Byen vokste fram i overgangen mellom vikingtid og middelalder, og er beskrevet i tekster fra 1000– tallet. Hamar er en av 8 norske byer som kan tidfestes til middelalderen. Bispesete lå her fra 1152, men i 1567 ble byen ødelagt av inntrengere fra Sverige. Etter en nedgangsperiode var bygrunnen redusert til landbruksområde.
Det nye Hamar er anlagt etter vedtak i Stortinget. Man ønsket å anlegge byer i innlandet for å øke omsetningen av landbruksprodukter. Hamar er en av de første byer anlagt etter den nye ”Lov om Bygningsvæsenet” i 1845. Byplanen ble tegnet av ingeniør Røyem og er består av strengt regulerte kvartaler i rutenettsmønster med hovedgater parallelt med Mjøsa langsmed terrenget og tverrgater på tvers av terrenget med utsyn mot Mjøsa.
Byutvidelse i 1878 mot nord og øst, hvor Øst-byen ble rutenettsregulert og koblet om mot den eksisterende kvadratur. I 1922 ble det avholdt en arkitektkonkurranse om ny byplan. Konkurransen ble vunnet av prof. Sverre Pedersen. På grunn av konjunktursvikt kom ikke byutvidelsen før i 1946 og 47 i et belte rundt byen. Siste byutvidelse var sammenslåingen med Vang i 1992.
”Hamarhuset” er en regional art av karrè-bebyggelse, fra en historisk periode og med klassiske arkitekturtrekk. I sitt uttrykk minner bygningen om en liten ”gråbeingård”, da den nesten er uten dekorative elementer. I perioden fra 1880 til 1905 ble det utarbeidet nye brannforskrifter som hadde til hensikt å begrense brannfaren gjennom å påby bl.a. restriktive byggehøyder. Byggeforskriftene skapte Hamarhuset som er et trehus i 2.etasjer med maksimal utnyttelse av loft. Hamarhuset er et byhus med en pusset teglforblending mot gate. Ofte er det også en oppbygd frontispis på det avskårne hjørnet.
Grundsetbanen kom til Hamar i 1862. Etter at den ble forlenget nordover ble den hetende Rørosbanen. Første del av de som vi i dag kjenner som Dovrebanen, strekningen Hamar til Eidsvoll, ble åpnet i 1880, og i 1896 var banen ferdig til Otta. Dette gjorde Hamar til en enda mer sentral by for eksport av landbruksvarer fra omlandet og industrivarer, i sterk konkurranse med de øvrige Mjøsbyene som hadde kommet til. I motsetning til mange andre industribyer var ikke Hamar avhengig av elvekraft for å opprettholde industrien.
Nasjonal interesse
Hamar har gjennom historien vært en by av nasjonal størrelse på grunn av byens rolle som Bispesete, industri- og jernbaneby. I Hamar er mange gode eksempler på ulike arkitektoniske- og byplanmessige stilperioder, i dag synlige i byplanen fra 1849, Sverre Pedersenplanen 1924, Hamarhuset og gode eksempler på funksjonalistisk arkitektur, samt industri og jernbaneinteresser.
I dagens Hamar er både den gamle byplanen fra 1849 og professor Pedersens plan fra 1924 godt synlig i sentrum. Pedersens plan er mest synlig i veistrukturen utenfor sentrum. Slik sett har Pedersens plan vært retningsgivende for byens utvikling frem i dag.
Egenskaper
Fylke
Hedmark
Kommune
Hamar
Bybranner
Større brann 1879 og 1935
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
22674
Historisk definisjon
Middelalderby
År historisk definisjon
1152
Historisk næringsvei
Sekundær, Tertiær
Historisk næringstype
Ferdsel / jernbane, Produksjon / industri
Landskapskontekst Nijos
8.4 TOTEN OG HEDEMARKENS JORDBRUKSBYGDER
Beliggenhet
Ved innsjø
Bystruktur
Kvadratur
Vekstmønster
Planlagt
Materiale
Murstein
Typisk etasjehøyde
3