Beliggenhet
Lærdalsøyri ligger ved Lærdalsfjorden innerst i Sognefjorden, og utløpet til Lærdalselvi.
Lærdalsøyri er kommunesenter i Lærdal kommune med ca. 1000 innbyggere.
Beskrivelse
Tettstedet hadde utspring i sjøkanten med naust, sjøboder og loftsbygninger. Stedet vokste videre langs en hovedgate, og østover, med forlengelse av hovedvei opp mot dalen. Husmannsplassene er i tillegg til sjøhusene de eldste bygningene på Lærdalsøyri. Hotelldrift har eksistert i 200 år. Internasjonal turisme fra tidlig 1800 tallet hadde, med fokus på laksefiske fra ca. 1850, ringvirkninger for handel og transport. Økende turisme fra 1880-årene førte til bygging av nye hustyper og hoteller i sveitserstil.
Lærdalselvi har skapt Lærdalsøyri og gitt premissene for bosetting og liv. Lærdalselvi har hatt ulike løp og forgreininger gjennom tidene og sand og grus har blitt ført med elva og bygd opp land i fjordbunnen. Sjøen gikk tidligere mye lenger inn. I vikingetiden var det sannsynligvis et havneanlegg der Lindstrøm hotell ligger i dag, og flere naust og sjøbuer lå langs strandkanten, med ellers spredt bebyggelse. Trolig ble havnen benyttet til ut på 1800-tallet, da det ble for grunt for de største båtene og havnen måtte flyttes. Løytnantsbrygga ble da konstruert i mur og er synlig i dag.
Fjorden og veiene over fjellene var viktige ferdselsårer, ferdsel og handel økte etter hvert mellom øst og vest. Fra slutten av 1500 tallet var stedet en markedsplass, og hundre år senere kom den første etableringen av handelsmenn. Markedsplassen var viktig for utveksling av kultur og påvirkning utenfra.
I 1647 gikk hovedpostruten mellom Kristiania og Bergen over Filefjell og veikontakten østover samt havneanlegg mot fjorden ble utbedret, noe som førte til at Lærdalsøyri etter hvert ble et knutepunkt med økende transport, turisme og handel. Sjøhusene var opprinnelig knyttet til gårdene i dalen, men ble kjøpt av handelsmenn etter hvert som markedsvirksomheten økte.
Nærheten til fjorden har gjort Lærdalsøyri lett tilgjengelig. Havnen ble etter hvert flyttet ut til dampskipshavnen ”Habben”. Lærdalsøyri var et viktig knutepunkt for dampskipstrafikk i fylket, og båtruten Bergen-Lærdalsøyri var den viktigste forbindelsen for persontrafikk, post og gods i lang tid.
Lærdalselvi har gjort stedet sårbart for flom, og storflommer i 1860, 1879 og 1971 har medført ulike tiltak for flomvern. Fra 1887 ble det startet kanalisering av elven fra Mo til sjøen. Kraftutbygging i Borgunds- og Lærdalsfjelli, koblet med andre tiltak har minsket faren for flomskader. Elva har historisk også vært en reisemålsattraksjon etter at engelske laksefiskere oppdaget elven i 1850. Elven har hatt en rik tradisjon for å være ei av de beste lakseelvene i Norge. Også fjorden har fungert som ekstra matfat for befolkningen i Lærdalsøyri gjennom fiske.
Den gamle markedstradisjonen er gjenopptatt fra 1982 på dugnad, etter at kongelig resolusjon fra 1876 avsluttet det flere århundre gamle markedet.
Nasjonal interesse
Lærdalsøyri har vært en historisk markedsplass fra slutten av 1500-tallet og nærheten til fjorden, samt veisystem over fjellene, gjorde stedet til et viktig knutepunkt mellom øst og vest. Som internasjonal turistdestinasjon har Lærdalsøyri vært viktig gjennom laksefiske fra begynnelsen av 1800-tallet.
Lærdalsøyri har som sted og forvalter av historie og kulturverdier, og som gjennomfører av viktige prosesser, en høy nasjonal verdi.
Egenskaper
Fylke
Sogn og Fjordane
Kommune
Lærdal
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
1105
Historisk definisjon
Ingen historisk definisjon
År historisk definisjon
0
Historisk næringsvei
Primær, Tertiær
Historisk næringstype
Ferdsel / kysttrafikk, Produksjon / håndverk, Fiske og fiskehandel, Ferdsel / veier, Hotell / restaurant, Handel, Landbruk
Landskapskontekst Nijos
23.7 LÆRDAL
Beliggenhet
Elveos ved fjord
Bystruktur
Etter topografi
Vekstmønster
Selvgrodd
Materiale
Tre
Typisk etasjehøyde
2