Beliggenhet
Hønefoss ligger nord for Tyrifjorden der Begna danner Hønefossen og går sammen med Randselva til Storelva.
Beskrivelse
Sesongpreget kverndrift er kjent tilbake til 1337, men kan være eldre. Sagbrukssted i perioden 1590 -1750.
I 1763-64 bodde ca. 450 personer ved fossen. Hønefoss var nå blitt det største produksjonsstedet for trelast i landet, og det største industrisamfunn etter bergverkene på Kongsberg og Røros.
For å redusere utgiftene flyttet flere av sagbrukseierne fra midten av 1700-tallet sin produksjon lenger ut i vassdraget. Derfor var bare 13 av de opprinnelige 23 sagene i drift omkring 1800. Til tross for reduksjonen i sagbruksnæringen hadde Hønefoss-samfunnet betydelig framgang gjennom annen halvdel av 1700-tallet. Nye virksomheter som mølleindustri, teglverk, spikerhammer og sagbladfabrikk ga mange nye arbeidsplasser og dermed større bosetning ved fossen. Etter 1800 stagnerte veksten og midt på 1800-tallet var Hønefoss fortsatt et lite tettsted.
Hønefoss tok opp konkurransen med Drammen om den viktige handelen med bøndene i opplandet, og ble et sentrum med servicefunksjoner for Ringeriksbygdene, etter at Håndverksloven i 1839 og Handelsloven i 1842 opphevet laugenes og Drammenskjøp-mennenes monopolstilling. Byen og dens grenser ble godkjent kjøpstad ved kongelig resolusjon 22.mars 1852.
Tresliperiet Hønefoss bruk, som ble startet av Chr. Anker i 1881, skapte på kort tid ny kraft i byutviklingen og ga grunnlaget for en sterk oppblomstring fram mot 1900. Utviklingen i byen ble ytterligere styrket av nye industrietableringer i distriktet. I perioden 1872 - 1894 ble det etablert seks tresliperier utenfor byen.
Reguleringen på Nordsida ble i praksis bestemt av bybrannen i 1854, som la 20 hus i aske. Det ble skapt et torg etter reguleringskommisjonens planer. Torget ble en skikkelig handels- og møteplass for bydelen.
Underoffiser Hans Bergs rutenettsplan fra 1855-56 ga retningslinjer for byens utvikling de neste hundre år. Gatene ble gitt en bredde på hele 12,5 meter (20 alen) for å bidra til å hindre brannspredning. Hvert kvartal dekket et areal i underkant av 4 mål. Størrelsen var avstemt til en moderne bystruktur med sammenhengende forretningsgårder bygget i gatelinjen. At mange av disse kvartalene skulle bli bygget med frittliggende villaer var nok ikke i Bergs tanker.
I 1878 brant 19 gårder på Nordsida. Arealet sør for Hammerbrogaden ned mot fossen ble etter dette lagt ut til hage (brannsmitte/park), og 2 etasjes bebyggelse ble reist langs torget.
Allerede i 1850-årene ble det reist en rekke store bygårder på Sørsiden, og i 1888 var det en mer eller mindre sammenhengende rekke store bygårder fra øverst i Stabells gate og nedover Storgata til Bloms gate. Etter den tid har Hønefoss sentrum bestått av to distinkte områder, Nordsida og Sørsida.
Treforedling ble igjen byens store næring. Hønefoss Brug skapte nye arbeidsplasser og ny optimisme. Utviklingen skjøt ytterligere fart da Edward Lloyd Ltd overtok bruket i 1893 og bygde det opp til landets største eksportsliperi (1909-11).
Byen vokste med sliperiet og ble en skikkelig industriby frem mot 1930. Rundt hovednæringen vokste det fram mange små bedrifter, mekaniske verksteder, møller, vognfabrikk, snekkerfabrikk, sementstøperi og steinhuggeri. Industrien skapte hundrevis av arbeidsplasser og et godt økonomisk fundament for mange familier. Mye av arbeidskraften til industriarbeidsplassene som ble opprettet fra midten av 1880-årene måtte hentes utenfra. Disse bosatte seg i eller rett utenfor Hønefoss. Totalt sett ble byens innbyggertall mer enn fordoblet, og økte fra 1494 til 3138 i årene 1890 – 1930. Allerede fra 1910 – 1920 ble det bygget ut boligfelt rundt Hønefoss.
Hønefoss er i dag handels- og servicesenter for Ringerike, deler av Hadeland og nedre deler av Hallingdal og Valdres. Hønefoss er også et kommunikasjonsknutepunkt med jernbanestasjon som er et stopp på Bergensbanen. Gjennom eller rundt Hønefoss går E16, Rv. 35 og Rv. 7. Follum Fabrikker (Norsk Skog) er den dominerende bedriften i kommunen. Ellers er det en rekke mindre bedrifter innen trevare- og jern- og metallvareindustri etc.
Hønefoss fengsel med omkransende bygninger og Riddergården er fredet.
Nasjonal interesse
Hønefoss sin historie er knyttet til stedets viktige rolle som industristed. Kverndrift fra 1300-tallet, sagbruk fra 1500-tallet, og seinere blant annet teglverk, spikerhammer, sagblads-fabrikk og treforedlingsbedrifter på stedet har ført til arbeidsplasser og vekst gjennom industribedriftene, og effekter på andre næringer. I tillegg til den lokale og regionale betydningen av industrien ble det også eksportert betydelige mengder industrivarer fra Hønefoss. Hønefoss sin kulturhistorie er av nasjonal interesse som dokumentasjon av Norges industrihistorie.
Egenskaper
Fylke
Buskerud
Kommune
Ringerike
Bybranner
1854 og 1878
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
Historisk definisjon
Kjøpstad
År historisk definisjon
1852
Historisk næringsvei
Historisk næringstype
Landskapskontekst Nijos
Beliggenhet
Ved elv
Bystruktur
Kvadratur
Vekstmønster
Kombinasjon av planlagt og selvgrodd
Materiale
Tre, Murstein
Typisk etasjehøyde
3