Beliggenhet
Ligger på en smal strandbrem på vestsiden av Oslofjorden med bratte skrenter bak.
Beskrivelse
Holmestrand utgjorde en naturlig havn ved Oslofjorden der nederlenderne hentet tømmer allerede fra rundt 1550. Navnet Holmestrand viser trolig til noen holmer byen ble anlagt ved.
Med trelasthandelens blomstring på 1600-tallet fikk Holmestrand en betydelig oppsving og ble tollsted under Tønsberg i 1638 og ladested i 1713. I 1752 ble Holmestrand også kjøpstad. Holmestrand ble kirkested i 1674.
Selv om Holmestrand mistet noe av sitt fortrinn som utskipingshavn for trelast etter hvert som kystskogene ble hogd ut, var konjunkturene for skipsfart og trelasthandel generelt gode utover 1700-tallet. Holmestrand fortsatte å spille en vesentlig rolle i norsk sjøfart, og var den av Vestfoldbyene som hadde størst vekst i perioden. Byen beholdt sin posisjon som sjøfartsby under det meste av 1800-tallet.
Ved Søndre og Nordre Klev vokste forstedene Søndre og Nordre Forstad fram. Disse ble innlemmet i byen i 1818.
Holmestrand ble tidlig en badeby, og det første badehus ble bygget ved Sundbrygga i 1840. Da jernbanesporet kom, måtte det flytte nordover mot Badeparken og fikk da avdeling for varme og gytjebad. Badeanlegget ble mye besøkt også utenbys fra, særlig etter at Hotel Societeten åpnet i 1890. Varmebadene ble nedlagt i 1915.
Bybrann 1884
Holmestrand hadde tidligere opplevd bybrann i 1716. Det tok lang til før byen igjen opplevde en større brann. Bybrannen i 1884 falt sammen med en lavkonjektur, og en konkursbølge rystet byen. Holmestrand ble liggende i bakevja ved overgangen til dampfart. Etter dette var det slutt på Holmestrand som sjøfartsby. Folketallet gikk tilbake.
Etter bybrannen i 1884 ble sentrumskvartalene ved Torvet regulert, og oppbyggingen skjedde etter en moderne byplan med rette linjer og kvartalsstruktur i kontrast til den irregulære, selvgrodde gamle byen. Det ble innført murtvang, som bare delvis ble gjennomført, og bestemmelser om brutte hjørner fikk gjennomslag.
Industrialisering
I 1881 ble Holmestrand stasjon åpnet som en stasjon på Jarlsbergbanen, senere kalt Vestfoldbanen. Fra 1902 til 1938 var stasjonen også en del av Holmestrand – Hvittingfossbanen, som fraktet tremasse fra Hvittingfoss til utskiping i Holmestrand
Industrien gjorde sitt inntog mot slutten av 1800-tallet med etablering av fabrikker både i og like utenfor byen. Den første industrien hadde fortsatt basis i trelastnæringen, mens utbyggingen av jernbanen 1881 og 1902 fremmet industriutvikling basert på råvarer fra opplandet.
Ved århundreskiftet startet Christiania Portland Cementfabrikk produksjon på Langøya. Men det var først med etableringen av Nordisk Aluminium (senere Høyang og Norsk Hydro) i 1919, på den tidligere dampsagtomta ved kaia, at Holmestrand ble et industristed av betydning.
Dagens tilstand
Gjennomgangstrafikken på jernbane og veg fra nord til sør har direkte og indirekte påvirket utviklingen i byen. Da Holmestrandtunnellen i fjellet bak byen åpnet i 1983 forsvant den gjennomgående biltrafikken. Sammen med høykonjunktur i første halvdel av 1980-tallet og senere, førte dette til en revitalisering av byen både i forhold til boligbygging og næringsutvikling.
Samtidig som byen ble rammet av et par større branner, ble det gitt en rekke rivingstillatelser. Et 20-talls gamle trehus forsvant bare i Nordbyen i kjølvannet av byfornyelsen i disse årene. Også bystrukturen ble endret ved at gateløp ble sperret eller lagt om. Trolig endret byen seg mer i dette tiåret enn i de foregående hundre.
Kilde: ”Gamle hus nå og da” Status for SEFRAK-registrerte bygninger Holmestrand kommune, Vestfold fylke 2004,
Nasjonal interesse
Holmestrand kirke fra 1674, og Kirkegaten (tidl. Løkkevegen), som er et av de gamle gateløpene i Holmestrand med bygninger fra 1700- og 1800-tallet med Fattighuset fra 1762 (vedtaksfredet) og Politistasjonen fra 1864 (forskriftsfredet)
Egenskaper
Fylke
Vestfold
Kommune
Holmestrand
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
6135
Historisk definisjon
Kjøpstad
År historisk definisjon
1744
Historisk næringsvei
Primær, Tertiær
Historisk næringstype
Skogbruk og trelasthandel, Ferdsel / kysttrafikk
Landskapskontekst Nijos
2.1 MIDTRE OSLOFJORD
Beliggenhet
Ved fjord
Bystruktur
Brannreguleringer
Vekstmønster
Kombinasjon av planlagt og selvgrodd
Materiale
Murstein, Tre, Annet byggemateriale
Typisk etasjehøyde
2