Beliggenhet
Ligger ved elva Måna i Vestfjorddalen mellom Tinnsjøen og Møsvatnet.
Beskrivelse
Rjukan ble anlagt som by i 1907, og byen ble reist i løpet av et drøyt tiår, og deretter komplettert og utviklet i to senere hovedepoker. De som planla byen var noen av landets fremste arkitekter. På Rjukan var det ikke nok bare å skaffe folk bosteder, man måtte i det hele tatt å gjøre disse så attraktive at noen ville bosette seg i den da avsidesliggende dalen. Gjennom sin studietid i Tyskland hadde Sam Eyde forstått hvor viktig det var med gode boliger for arbeiderne, etter å ha fått innblikk i mønsterbyer for arbeiderne knyttet til Krupps industri.
Rjukan Byanlæg, som vi kan kalle Norsk Hydro’s byplankontor, ble opprettet i 1906 og sto for utbyggingen av boligene. Men de tok også på seg oppgaver som vanligvis tilligger kommunen. Eksempler er postkontor og bibliotek, men også skoler, sykehus og kirke. Dette var nødvendig da hverken staten eller kommunen ville bygge veier, skoler eller sykehus. I løpet av et drøyt tiår ble byen utbygget og i 1920 så Rjukan sentrum i grove trekk ut som den gjør i dag. Fra midten av 20-årene gikk Rjukan Byanlæg over til å bli en vedlikeholdsavdeling.
I løpet av de femten første årene utarbeidet Rjukan Byanlæg ca. 140 forskjellige hustyper med bygningsmessig høy kvalitet og god arkitektonisk utforming. Arkitektene Thorvald Astrup, Joh. E. Nielsen, Magnus Paulsson sto for de fleste av husene. Utbyggingen gjenspeiler datidens arkitekturspråk med klassisisme, jugend og nasjonalromantisk som de viktigste.
Byen avspeiler også de idealene som gjaldt for boligreisning i denne perioden fra vanlige leiegårder i mur og i tre, via storgårdskvartaler til ”Egne Hjem” kolonier. Tar vi med utbyggingen også omfattet idrettsanlegg og byens tre parker, kan man virkelig tale om en totalplanlegging. Og bildet forsterkes ytterlig når man vet at det ble tegnet alt fra kiosker og pissoarer til dueslag, og fra broer og bussholdeplasser til benker og gatelykter. Egne-Hjem ideologien fikk aldri noe særlig fotfeste på Rjukan, konsernet bygget de fleste hus. Folk flest var redd for å bli bundet opp av egne investeringer. Bodde man i firmabolig hadde man frihet og et pressmiddel til å kunne ”gå på dagen”.
Det bygde miljøet på Rjukan er lite endret. Dette skyldes at byen ikke har vært utsatt for samme press som mange andre norske byer. Folketallet er redusert siden byen ble bygget, og ny boligbygging har skjedd ved utvidelse av gamle bygrenser. Et annet moment er at byen er bygget opp fra grunnen og at den er godt planlagt, slik at mange ”moderne” krav ble ivaretatt fra begynnelsen av.
Hydro’s områder har også endret seg etter at Hydro solgte husene på 70-tallet. Men endringene har ikke rokket ved strukturen. Fremdeles er småskalapreget det fremtredende trekk i bybildet. De endringene som kom etter at private overtok husene fra Hydro skyltes nok både at behovet for oppussing og rehabilitering var stort som følge av et minimalt vedlikehold, og det at folk ønsket å markere sin nyervervede eiendomsrett gjennom å ”sette sitt eget preg” på huset. Likevel er mange hus endret på en slik måte at det opprinnelige uttrykket langt på vei er ivaretatt, og at de nye løsningene er reversible.
Rjukans boligutvikling og arkitekturhistorie er fremdeles godt lesbart i bybildet om man beveger seg fra øst til vest i den bygde strukturen. ”Flekkbyen” er fra 1907 og det første utbygde området. Vestover følger så ”Rødbyen/ Tyskerbyen” fra 1910 – 1915, ”Egne hjem”-områdene på Ingolfsland og Tveito fra 1915 – 1920, Bjørkhaug med utbygging fra 1948 – 1960 og boligområdene Tvergrot og Bakhus fra 1970-tallet og utover i 1990-årene. I tillegg kommer Bøen, som er det eneste feltet i byen som ble planlagt og utbygd av private, men med en mer anonym regulering og byggmester arkitektur i forhold til hva Rjukan Byanlegg skapte.
Nasjonal interesse
Rjukan har vært lite utsatt for store endringer i bystruktur og bebyggelse etter at byen ble reist begynnelsen av 1900-tallet. Byens industrihistorie og tidlige eksempel på sosial boligbygging initiert av industriaktører, er derfor fremdeles lett lesbart i Rjukan.
Rjukan-Notodden ble juni 2009 oppført på den norske tentative verdensarv listen som industrihistoriske kulturminner knyttet til kraftproduksjon, og vil bli underlagt utredninger som vil tydeliggjøre kulturminneverdiene ytterligere.
Egenskaper
Fylke
Telemark
Kommune
Tinn
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
3568
Historisk definisjon
Ingen historisk definisjon
År historisk definisjon
0
Historisk næringsvei
Sekundær
Historisk næringstype
Energiforsyning, Industri, fremstilling, produksjon / bergverk og utvinning
Landskapskontekst Nijos
12.14 VESTFJORDDALEN/GØYSDAL
Beliggenhet
Elveos ved innsjø
Bystruktur
Etter topografi
Vekstmønster
Planlagt
Materiale
Betong, Murstein
Typisk etasjehøyde
2