Beliggenhet
Vardø ligger på en øy utenfor Varangerhalvøya, vent øst ut mot havet. Byens sentrum forbinder det som i realiteten er to øyer (Skagen og Vårberget), og danner et beskyttet havneområde, ytterligere beskyttet av to moloer, nord for sentrum.
Beskrivelse
Der er funnet rester etter en bosetning, muligens fra yngre steinalder, i området som i dag er et boligområde grovt sett omfattet av Birger Dahls gate, Ottars gate og Per Larssens gate. Dette viser spor etter tidlig menneskelig aktivitet, men kimen til det som ble bydannelse finner en spor etter i form av bygningsrester fra først inne på 1300 – tallet.
Både skriftlige kilder og arkeologisk dokumentasjon bekrefter at biskop Jørund innviet en kirke her i 1307, og dette må ses i sammenheng med den noe mindre dokumenterte festningen kong Håkon V Magnusson lot bygge her omkring år 1300. Bakgrunnen for denne manifestasjonen av statsmakt nord i riket var forholdet til datidens nabo i øst, Novgorod – riket. I 1326 kom den første kjente grenseavtale med naboene i øst.
Utgravninger på stedet konkluderer med at gjenstander tilbake til 1450-tallet er funnet, men at det med stor sikkerhet finnes by-lignende strukturer fra omkring år 1500. Dette er en tid hvor det er oppsving i fiskerivirksomhet i regionen, og stor tørrfiskeksport. Viktigheten av kontroll med handel og fortolling blir stor.
På 1600 – tallet oppleves en reduksjon av fiskerivirksomhet og etter hvert også folketall. Imidlertid øker handelsvirksomheten i området på 1700-tallet, i det tilbudet av varer fra øst blir bredere.
Oppsvinget i torskefisket i 1840 – tallet ga byen et løft, og i 1875 ga myndighetene tilskudd til oppgradering av havnen i byen. Fotomateriale fra de siste tiårene av 1800 – tallet viser en frodig og tett treby, for en stor del bygget med materiale importert fra Russland, dominert av empire- og sveitserstil, i 1 – 2 etasjer.
For byen ble den russiske revolusjon i 1917 et vendepunkt. Handelen på den nærmeste opphørte, og med den generelle nedgangstiden som rammet verdensøkonomien i de første tiårene av 1900 – tallet stagnerte også utviklingen her. I årene 1926 – 1936 sto byen under offentlig administrasjon.
Under 2. verdenskrig opplevde Vardø bombing, først fra den tyske invasjonsstyrken, på slutten av krigen fra de Sovjetiske styrkene. Vardø ble etter Kirkenes den mest utbombede by i landet. Kartmateriale fra 1929 fra Vardø bys oppmålingskontor, viser at det mest utbombede areal av byen lå øst for søndre våg (byens sørøstre kvadrant). Her er kvartalsstrukturen ikke gjenoppbygget i sin tidligere form, og gatene, med unntak av Kristian 4. gate, har fått nye navn.
Den øst – vestgående Slotsgaten, der slottet antas å ha ligget i sin tid, finnes ikke lenger, men kan spores som en åpning i bebyggelsesstrukturen midt i kvartalet mellom gatene Tingstugata i nord og Ronthibakken i sør.
Nasjonal interesse
Som nasjonal utpost mot nordøst siden middelalderen, har Vardø spilt en rolle som ankerpunkt i denne regionen av landet med sin festningsfunksjon. Byen har også blitt et viktig sted for handelen sjøfarts vei mellom øst og vest. BSRs stedstilpassede arbeid i Vardø er av nasjonal interesse.
Egenskaper
Fylke
Finnmark
Kommune
Vardø
Bybranner
1940, 1944
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
2075
Historisk definisjon
Kjøpstad
År historisk definisjon
1787
Historisk næringsvei
Tertiær, Primær, Organisert / offentlig virksomhet
Historisk næringstype
Forsvar, Fiske og fiskehandel, Handel
Landskapskontekst Nijos
39.2 AUSTHAVET
Beliggenhet
Ved hav
Bystruktur
Kvadratur
Vekstmønster
Planlagt
Materiale
Annet byggemateriale
Typisk etasjehøyde
2