Beliggenhet
Vadsø ligger sørvendt på Varangerhalvøya mot Varangerfjorden. Broforbindelse ut til selve Vadsøya fra bysentrum.
Beskrivelse
Bosetning på Vadsøya er beskrevet tilbake til 1500–tallet. Det finnes spor (tuft) etter et kirkebygg på øya. Bosetningen spredte seg til fastlandet innenfor på 1600- tallet, på denne tiden kjent som Skatøra, og kirken ble flyttet etter i 1711. Navnet fulgte byen, derfor ligger Vadsø nå på land.
Beskrivelser fra denne tid (Lilienskiold, amtmann fra 1684 til 1701) antyder en byggeskikk i tømmer kjent fra Bergen og sørlandsbyene. Trolig lå sjøboder, pakkhus og tregårder samlet langs sjølinjen sør for det som i dag er byens torg, nærmere antatt sør for Hvistendalsgate mellom Tollbugata og Kirkegata. I omkransningen av dette besto bebyggelsen for det meste av gammer.
Handel med fisk la grunnen for veksten som skulle gi Vadsø bystatus. Den fraflyttede Vadsøya var allerede på 1700-tallet i bruk for tørking av klippfisk for eksport. Lenger vest hadde byene Vardø, Hammerfest og Tromsø allerede på tampen av 1700 - tallet fått kjøpstadsprivilegier, og nå spilte dette over til Vadsø. I 1833 fikk byen kjøpstadsrettigheter, for å få kontroll over den økende handelsvirksomheten på stedet.
Vadsø har tradisjon fra å være et sted med internasjonal påvirkning. Fra de siste tiår av 1600- og langt inn på 1700 – tallet kom bølger av innvandrere fra Finland, noe som ble opprinnelsen til begrepet Kvenhovedstaden. Fra Russland tok fiske til i Varangerfjorden på samme tid, noe som etter hvert utviklet seg til å bli en byttehandel; russiske innlandsvarer mot norsk fisk. Handelen ble oppmuntret fra russiske myndigheters side i form av tollfrihet
Virksomheten ut mot havet økte, og mot slutten av 1800 – tallet var ishavet målet for mange fangstfartøyer. Innvandrerne fra Finland bidro sterkt til den lokale arbeidskraften, i 1875 hadde over halvparten av byens innbyggere bakgrunn herfra, blant annet med bakgrunn i hungersnøden i Finland som resultat av uår i landbruket i 1860-årene.
Bebyggelsen skjøt fart i 1820 – årene, kan en lese ut i fra utstedelsene av skjøter på denne tiden. Den første Esbensen-gården lå i sentrum, med skjøte fra 1817, utvidet 1839, og 1849 flyttet til det som i dag er Ytrebyen (øst for sentrum). Sammen med Bietilæ-gården fra 1870-årene i Indrebyen (vest for sentrum) og Toumainen – gården, bygget i Ytrebyen rundt 1850, samt noen flere mindre anlegg, danner disse de få bygninger som står igjen fra tiden før den annen verdenskrig. De nevnte anleggene er vedtaksfredet etter Kulturminneloven.
Vadsø ble bombet av det sovjetiske flyvåpen utover sommeren 1944, som del av den sovjetiske offensiven mot den tyske okkupasjonsmakten i Norge. Sammen med Kirkenes og Vardø var byen blant de få som ble bombet av Sovjetunionen i Nord-Norge. Ødeleggelsene arter seg derfor noe annerledes enn i de byene som ble ødelagt av den tyske okkupasjonsmakten som del av den brente jords taktikk. I hovedsak ble bysentrum bombet, og presisjonen var mindre enn i dagens offensive luftkrigføring. Det finnes derfor bevarte anlegg fra tiden før krigen i utkanten av Vadsø, nevnt over.
Etter krigen ble Vadsø gjenstand for planlegging og gjenreisning gjennom det statlige programmet ”Brente steders regulering” (BSR). Den største delen av sentrum slik det fremstår i dag, er bygget opp etter BSRs planer.
Nasjonal interesse
Vadsø er særegen blant byene i Finnmark ved at den som følge av unøyaktighet ved ødeleggelsene i 1944, fremdeles har mye igjen av bygningsmassen som ar oppført tidligere enn krigen. Dette gjør at Vadsø har bevart bybilde bestående av flanker på begge sider av sentrum, som beskriver tidligere byhistorie. Samtidig er Vadsøs BSR-plan også unik, med klare karakteristiske trekk fra BSR sine planidealer, samtidig som denne er planlagt inn i den lokale konteksten.
Egenskaper
Fylke
Finnmark
Kommune
Vadsø
Bybranner
1944
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
5139
Historisk definisjon
Kjøpstad
År historisk definisjon
1833
Historisk næringsvei
Primær, Organisert / offentlig virksomhet, Tertiær
Historisk næringstype
Handel, Offentlig forvaltning, Ferdsel / kysttrafikk, Fiske og fiskehandel
Landskapskontekst Nijos
40.4 VARANGER
Beliggenhet
Ved hav
Bystruktur
Etter tilgang til vann
Vekstmønster
Planlagt
Materiale
Tre, Betong, Murstein
Typisk etasjehøyde
2