Kirkenes

Områder A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

Beliggenhet

Byen ligger nordvendt innerst i Bøkfjorden, den østligste fjorden i Finnmark.

Beskrivelse

Navnet Kirkenes stammer fra kirken som ble anlagt her 1862. I 1867 kom prestegård og klokkergård, etterfulgt doktorgård og handelsmannens Figenschous forretning. I tillegg ble kommunehuset lagt til Kirkenes. Kirkenes ble senteret for det som på denne tiden representerte kommunal øvrighet. Hovednæringen på stedet hadde tidligere kun vært fiske.

I 1902 ble det funnet jernmalm ved Bjørnevatn, noe som ledet til oppstarten av A/S Sydvaranger, en gruvebedrift som var i drift til 1997. Det var denne bedriften som kom til å gjøre Kirkenes til mer enn et tettsted. I tiårene etter århundreskiftet, utviklet byen seg med rådhus, en tett bykjerne, og bolighus i et rutemønster sydøst mot Prestfjellet (eller Jomfrulia, som denne lave åsen også er kalt). I stramme rekker lå trehusene, som rommet en eller to familier. På historiske bilder har byen en karakteristisk trearkitektur med enkle jugendstilelementer.

Byen hadde en klar lagdeling slik vi finner i andre byer og tettsteder i Norge med liknende utvikling. Stedets utvikling bærer tydelig preg av at bebyggelsen er oppført av en hjørnestensbedrift. Boliger ble bygget tilpasset arbeidsstokken, med beliggenhet i forhold til bedrift og by. Boligene var som regel også tilpasset hierarkiet på arbeidsplassen, med økende størrelse og kvalitet i takt med hvor arbeideren befant seg på rangstigen.

Kirkenes ble under krigen sterkt angrepet fra luften, fra Sovjetrussisk side. Av byens rundt 450 bygninger sto kun 30 igjen ved fredsslutningen i 1945. Kirkenes ble gjenstand for gjenoppbygging med assistanse fra det statlige plankontoret Brente steders regulering (BSR). Dette var i BSRs såkalte andre fase, hvor planarbeidet ble gjennomført først etter selve fredsslutningen for regionene Øst – Troms og Finnmark.

I Kirkenes var det også en sterk vilje til å få tilbake det som under krigen var blitt ødelagt. For en stor del ble derfor bygningene bygget opp på de grunnmurene som var intakt, og eiendomsstrukturene ble liggende som de hadde vært før 1940. Mens A/S Sydvaranger fornyet sin bygningsmasse tilpasset nye produksjonsmetoder, ble byen sett i plansammenheng svært lik den som hadde vært. Kirken ligger der den ble anlagt på 1800-tallet, rådhuset like vest for denne, Sydvarangers hovedkontor som byens andre maktsentrum i enden av aksen fra rådhusets hovedinngang. Boliger i rekker nærmest sentrum med sine tette kvartaler, deretter 1- og 2-familiehus i rekker.

Mens sentrums bygninger er utført i pusset mur, endres materialbruken i boligområdene til nesten utelukkende bruk av trematerialer. Arkitekturen er karakteristisk i sin etterkrigsform, med elementer av både funksjonalisme og modernisme. Den er utstrakt bruk av saltak, ofte med skiferbelegning, er et typisk karaktertrekk for gjenreisningsbyene.

Nasjonal interesse

Kirkenes har nasjonal interesse primært som gjenreisningsby men også industriby. Det er kombinasjonen av disse to historiene som gir byen sitt unike preg.

Bygningene som står i dag er for en stor del de samme som ble bygget i årene umiddelbart etter krigens slutt. Deler av bygningsmassen har blitt noe endret i årenes løp, men det meste av det som kan karakteriseres som gjenreisningsarkitektur er intakt, og godt synlig.

Industribyens spor finner vi i byplanen, med sin klare tredeling og rutenettsstruktur . Dette er typiske karaktertrekk for de industribyene som utviklet seg på begynnelsen av 1900-tallet.

Med en kirke plassert på den opprinnelige kirkegrunnen, og som ble opphav til byens navn, den klare, industrielle planen, og med gjennomført og for en stor del autentisk gjenreisningsarkitektur, kan Kirkenes betraktes som en by med nasjonale kulturminneinteresser.

Egenskaper

Fylke

Finnmark

Kommune

Sør-Varanger

Bybranner

1944

Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)

3282

Historisk definisjon

Industriby

År historisk definisjon

0

Historisk næringsvei

Sekundær, Religion / tradisjon / hendelse

Historisk næringstype

Religion / kirke, Industri, fremstilling, produksjon / bergverk og utvinning

Landskapskontekst Nijos

40.5 SØRVARANGERFJORDENE

Beliggenhet

Ved fjord

Bystruktur

Kvadratur

Vekstmønster

Planlagt

Materiale

Tre, Betong

Typisk etasjehøyde

3

pdf PDF for utskrift