Beliggenhet
Honningsvåg ligger sørøstvendt mot Porsangerfjorden på Magerøy i Nordkapp kommune, og er Norges nordligst beliggende tettsted.
Beskrivelse
Magerøya har siden 1500 – tallet kunne regnes som et av de viktigeste utgangspunktene for produksjon og eksport av tørrfisk. På øya fantes flere småsamfunn som historisk sett etter hvert kunne betegnes som fiskevær, Honningsvåg var ett av disse.
Byen vokste, og tok fra slutten av 1800 – tallet over som øyas viktigste sted etter det i dag fraflyttede Kjelvik. I Kjelvik er spor etter kirke antatt fra rundt 1750. Veksten i Honningsvåg hadde sammenheng med økningen i loddefisket, altså vårtorsken, og at sentrale funksjoner ble opprettet i Honningsvåg. I tillegg ble Kjelvik i 1882 rammet av en storm som forårsaket stor ødeleggelse.
På første halvdel av 1800 – tallet ble ennå ikke Honningsvåg omtalt som sted, da det knapt bodde mennesker der. Midt i århundret dukker mennesker opp på folketellingene, på stedet kalt Nordvågen. Etter hvert skilles det mellom Nordvågen og Honningsvåg, på 1860 – tallet omtalt som Honningsvågene.
Telegrafen kom til Honningsvåg i 1878. I 1885 ble det reist ei trekirke i nygotisk stil, denne er listeført. Her fantes fra rundt 1900 los, og det var anløp for dampskip. Motoriseringen av båtene skjøt fart, veier ble bygget og fisket opplevde et ytterligere oppsving rundt 1910. Ved 2. verdenskrigs begynnelse var Honningsvåg ansett som det største fiskevær i Vest-Finnmark. Fotomateriale og oppmålingskart viser et tettsted som strekker seg rundt vågen, med gateløpene som i dag utgjør Storgata og Elvegata tett utbygget med trehus i 1 – 3 etasjer.
Honningsvåg ble bombet i 1942 av de allierte, med til dels store skader som resultat. De største skadene var ved havnen, hvor blant annet et tysk ammunisjonsskip gikk i lufta. Da byen ble evakuert senhøsten 1944, ble det øvrige av byen utsatt for den brente jords taktikk. Hele byens bygningsmasse ble utslettet, kun kirken ble spart.
Etter frigjøringa i 1945 ble Sverre Pedersen avløst av Erik Rolfsen som sjef for Brente Steders Regulering (BSR). I etterkrigstida fikk BSR ansvaret for gjenreisinga av Finnmark og Nord-Troms. Alta, Hammerfest og Vadsø kom til arbeidet i denne fasen. I tillegg ble arbeidet med Vardø, Honningsvåg og Kirkenes, som var påbegynt under krigen, fullført. Gjenreisningsarbeidet fortsatte til ca. 1960.
BSRs forslag til gjenreisingsplan for Honningsvåg ble stadfestet 1948. Langsomt ble de provisoriske brakkene reist like etter krigens slutt erstattet av bygninger utført i betong utover på 50 – tallet.
Statens fiskarfagskole ble lagt til Honningsvåg ved gjenreisningen. Rådhus, skole og brannstasjon ble lagt i tilknytning til et nytt torg i akse med den gjenstående trekirken.
Langs vågen lenger nord ble byen gjenreist på en mer sonedelt måte enn den mer organisk blandede bebyggelsen fra før krigen. Fiskeri- og sjøfartsrelatert bebyggelse ble reist nærmest sjøen, herunder vedtaksfredet objekt Fiskernes Servicestasjon fra 1953. Sentrumsbebyggelse ble reist i opp til tre etasjer og murtvang i første parallellgate (Storgata). Innenfor dette ble det reist boliger.
Nasjonal interesse
Som helhetlig eksempel på BSRs arbeid i nord er Honningsvågs bymiljø av Nasjonal interesse.
Egenskaper
Fylke
Finnmark
Kommune
Nordkapp
Bybranner
1942, 1944
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
2541
Historisk definisjon
Ingen historisk definisjon
År historisk definisjon
0
Historisk næringsvei
Tertiær, Primær
Historisk næringstype
Ferdsel / kysttrafikk, Fiske og fiskehandel
Landskapskontekst Nijos
38.3 KYSTBYGDENE I VEST-FINNMARK
Beliggenhet
Ved fjord
Bystruktur
Brannreguleringer
Vekstmønster
Planlagt
Materiale
Murstein, Betong
Typisk etasjehøyde
3