Beliggenhet
Hammerfest ligger vest på Kvaløya og er administrativt sentrum i Hammerfest kommune. Stedet ligger på ei smal landstripe mellom fjorden og flere omkransende fjell. Bak Hammerfest stiger fjell bratt opp og danner et markertlandskapsrom. Vegetasjonen er sparsom. Det historiske arnestedet, som også er dagens sentrum, ligger på en tange i buktas sørvestre ende. Byen har i nyere tid spredt seg også til dalførene innenfor.
Beskrivelse
Byen har røtter tilbake som kirkested fra 1620, og med rettigheter som kjøpstad fra 1789. Byen ble bygd ut med ordnete gateløp og tomter. 2/3 av byen brant i 1890. Hammerfest framsto etter gjenoppbyggingen som en rimelig moderne trehusby, og ble i 1891 den første byen i Norge og Nord-Europa som hadde elektrisk gatebelysning. Ved evakueringen i 1944 var Hammerfest en av Finnmarks største befolkningssentra. Med unntak av gravkapellet fra 1938 ble alle byens bygninger brent og grunnmurene sprengt under tilbaketrekkingen.
Våren 1940 vendte de kommunale myndighetene i flere av de krigsskadde byene seg til professor Sverre Pedersen ved arkitektavdelinga NTH i Trondheim for å få hjelp til å lage nye byplaner med tanke på snarlig gjenoppbygging av byene. Pedersen var en internasjonal autoritet i byplanlegging, og han hadde laget byplaner for mange av byene tidligere.
1. juli 1940 ble Pedersen av Administrasjonsrådet utnevnt til sjef for et nyoppretta kontor (et ”byplandirektorat”), kalt Brente Steders Regulering (BSR), som overtok arbeidet. BSR fikk ansvar for å lage byplaner for følgende byer nevnt i NB!-registeret: Elverum, Voss, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Bodø og Narvik og (noe senere) Vardø, Honningsvåg og Kirkenes.
Etter frigjøringa i 1945 ble Sverre Pedersen avløst av Erik Rolfsen som sjef for Brente Steders Regulering. BSR fikk i denne fasen også ansvaret for gjenreisinga av Finnmark og Nord-Troms. Byene i Vest-Finnmark som ble ødelagt av den brente jords taktikk ved Tysklands tilbaketrekking i 1944/45 ble lagt til planarbeidet. Alta, Hammerfest og Vadsø kom til i denne perioden. Arbeidet med Vardø, Honningsvåg og Kirkenes, som ble skadet gjentatte ganger under krigen, ble fullført. Gjenreisningsarbeidet fortsatte til ca. 1960.
Det var arkitekt Bjarne Lous Mohr fra Oslo som sto for byplanen for Hammerfest etter krigen. I denne perioden var det et viktig prinsipp for byplanlegging at både prosess og endelig resultat skulle gi uttrykk for en demokratisk innstilling. I tråd med dette prinsippet besøkte arkitekten Hammerfest sommeren 1945 og igjen i november. Da planene for byen lå klare i januar 46 ble det holdt folkemøter i Hammerfest, og blant evakuerte Hammerfestinger i Tromsø og Oslo.
Det ene momentet ved Mohr sin plan det var uenighet om var plasseringa av kirka. Menighetsrådet, prosten og biskopen mente kirka burde stå på sin gamle plass. Arkitekten fikk støtte av de folkevalgte og kirka ble flytta til «Hauen». Denne ble tegnet av arkiekt Hans Magnus og sto ferdig i 1961. Kirka er listeført.
Byen hadde en rask vekst etter den annen verdenskrig, men etter 1980 stagnerte folketallet noe. Fisketilvirking er den viktigste industrigrenen i Hammerfest. Det fins også industri knyttet til sjøfart. I 2003 vedtok Stortinget å sette i gang ordinær drift på Snøhvit-feltet, og det har medført utbygging av et stort mottaksanlegg for naturgass på Melkøya nordvest for bysenteret.
Nasjonal interesse
Gjenreisningsbyen Hammerfest er i hovedsak realisert etter planintensjonene og representerer en av de største og mest komplette gjenreisningsplanene med alle byens funksjoner bevisst plassert. Den fremstår i tillegg som vakker og lett fattbar i samspill med den sterke naturen, både opplevd fra byen selv og Salen – fjellplatået bak. På bakgrunn av byplanen og byen fra 1890 tydeliggjør samtidig byplanen og den realiserte byen de til dels radikale endringene i byplanlegging og byidealer i første halvdel av 1900-tallet. Gjenreisningsbyen Hammerfest med sin byplan og sine bygninger vurderes som nasjonal kulturminneinteresse. Planens tidstypiske videreutvikling av den eldre bystrukturen og samspillet med naturen styrker vurderingen.
Egenskaper
Fylke
Finnmark
Kommune
Hammerfest
Bybranner
1890, 1944
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
6788
Historisk definisjon
Kjøpstad
År historisk definisjon
1789
Historisk næringsvei
Primær, Tertiær, Organisert / offentlig virksomhet
Historisk næringstype
Forsvar, Handel, Ferdsel / kysttrafikk, Fiske og fiskehandel
Landskapskontekst Nijos
38.2 HAMMERFEST
Beliggenhet
Ved hav
Bystruktur
Etter tilgang til vann
Vekstmønster
Kombinasjon av planlagt og selvgrodd
Materiale
Murstein, Betong, Tre
Typisk etasjehøyde
3