Beliggenhet
Stedet ligger innerst i Altafjorden, nordvendt, og strekker seg fra utløpet av Altaelva i fjorden i øst, bak Komsafjellet som er en utløper i fjorden, og til Hjemmeluft ved Kåfjordens innløp i vest. Tettstedet består av de tre tidligere grendene Bossekop, Altagård og Elvebakken, som er i ferd med å gro sammen til ett tettbebygd område.
Beskrivelse
Stedet har lenge vært bebodd av ulike folkeslag, med den samiske kulturen som den dominerende. De arkeologiske funnene rundt den såkalte komsakulturen stammer nettopp fra Komsafjellet her. Næringsgrunnlaget var fra tidlige tider landbruk og reinsdyrhold. Stedet har fra naturens side gode klimatiske forhold, sett i forhold til regionen for øvrig.
Ut over 1500 – tallet viser nedtegnelser at det ble betalt skatt både til Danmark – Norge, Sverige og Russland i distriktet. Stedet var også et møte- og handelssted, et årlig marked skal være holdt vast i Alta siden midten av århundret.
Uklarheter omkrig herredømmet over Finnmark ble ikke avgjort før et hundreår senere, men i Alta ble den dansk-norske fogden første gang utplassert på 1560, i den såkalte ”Kongsgammen”. Svenske utfall for å få kontroll over distriktet og sikre en svensk korridor ut mot havet i nord gjorde at dansk – norske soldater ble plassert på en befestning på Årøya i Altafjorden fram til Kalmarfreden 1613 for ettertiden slo fast at Alta var dansk - norsk. I tiårene som fulgte opplevde stedet vekst i handel og eksport på grunnlag av det rike laksefisket i elvene her, i all hovedsak organisert av bergensborgere med handelsrettigheter i Finnmark.
1738 var et veiskille, da amtmannen i Finnmark dette år oppførte den første permanente residens i Alta, i nærheten av kongsgammens første plassering. Bygningen fungerte som amtmannsgård fram til 1814. På midten av 1700 – tallet fikk stedet også sin første sag og kvern.
I Kåfjord, 17 km vest for Alta, startet kopperverket Alten Copper Works opp sin virksomhet i 1826, på grunnlag av kjennskap til malmforekomstene der. Verket var i drift under forskjellig eierskap og med mindre avbrudd fram til 1909, og førte til stor arbeidsinnvandring. De fleste av dagens altaværinger kan spore sine forfedre til andre steder i Norge, Sverige eller Finland på grunn av dette.
Alta ble, som store deler av Finnmark for øvrig, utsatt for den brente jords taktikk da den tyske okkupasjonsmakten trakk seg tilbake i 1944. Amtmannsgården, i bruk av Forsvaret siden 1900, ble også brent. Denne ble gjenoppbygget i tro kopi. Brente steders regulering (BSR) utarbeidet flere planer for de forskjellige delene av Alta, men det mest spesielle området ble anlagt sør for flystripen som tyskerne hadde bygget på Elvebakken. Her er små gårdsanlegg med våningshus og fjøs anlagt som i et villaområde, i tilknytning til tettstedets utkant.
I 1973 ble Nord-Europas største helleristningsfelt avdekket i Hjemmeluft, øst for Alta sentrum. Dette utgjør i dag et av Norges verdensarvområder.
Nasjonal interesse
Alta som sted skiller seg ut nasjonalt med sin bystørrelse, men uten klar, sentral bystruktur. Sporene etter historien er spredte, men viktige. Som bymessig struktur skiller området som er gjenoppbygget etter 2. verdenskrig på Elvebakken seg ut, som urbant område tilrettelagt for landbruk. Området anses derfor å ha nasjonal interesse.
Egenskaper
Fylke
Finnmark
Kommune
Alta
Bybranner
1944
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
12077
Historisk definisjon
Ingen historisk definisjon
År historisk definisjon
0
Historisk næringsvei
Sekundær, Organisert / offentlig virksomhet
Historisk næringstype
Industri, fremstilling, produksjon / bergverk og utvinning, Offentlig forvaltning
Landskapskontekst Nijos
32.23 ALTAFJORDEN
Beliggenhet
Elveos ved fjord
Bystruktur
Kombinasjon
Vekstmønster
Kombinasjon av planlagt og selvgrodd
Materiale
Annet byggemateriale
Typisk etasjehøyde
2