Beliggenhet
På nordøstkysten av Hinnøya mot Vågsfjorden.
Beskrivelse
Rundt 1870 begynte folk å flytte til området rundt Harstad. Harstad lå midt i et av Nord-Norges rikeste landbruksdistrikt. Det var rike fiskerier rett på utsiden og da dampskipene begynte å trafikkere kysten, ble Harstad eneste anløpssted på Hinnøya.
En av dem som startet utviklingen i Harstad var Wilhelm Kaarbø, opprinnelig Gudbrandsdøl. I 1841 kjøpte han gården Harstad øvre, som ikke hadde strandlinje, og senere områdene ned mot sjøen. I 1874 fikk han kjøpt Klubbskjær hvor han hadde brygge som senere ble dampskips- og postekspedisjon.
Harstad blir egen by
Men det ble sønnen Rikard Kaarbø som ble den store gründeren og som regnes som byens far. Han ble valgt til ordfører i Trondenes i 1893 - 1901. Han fikk vegkontoret til byen, han var delaktig i at 6. brigade fikk standkvarter der, han startet Harstad Mekaniske Verksted (HMV) og han satt i bygnings- og reguleringskommisjonen som forberedte overgangen fra tettsted til by. Harstad ble utskilt fra Trondenes i 1893. Da Harstad i 1904 ble egen by, bodde det 1240 personer på stedet som hadde om lag 100 hus.
Fra en klynge hus rundt en dampskipsekspedisjon utvikler Harstad seg med en sentrumsstruktur som er gjenkjennbar i dag. Det første kjente reguleringskart for Harstad er fra 1897 og er preget av hovedveiene og bebyggelsen langs disse.
Et tilsvarende kart fra 1917 viser tydelig hvordan byen har endret karakter ved at det mest fremtredende på kartet er gatene og bebyggelsen. Byen hadde fått ny struktur og nye funksjoner. Gater ble opparbeidet, kloakknettet bygges ut og bygninger reises. Byen fikk vannverk, elektrisk strøm og regulerte havneforhold, og næringslivet utviklet seg med sildoljefabrikk, hermetikkindustri og blikkemballasjefabrikk. Frem mot 1920 vokste byen sterkt og tredobler sitt innbyggertall (fra 1904) til 3 629. Byen hadde da 330 hus. Etter dette bremses veksten opp som følge av de økonomiske omslag etter 1. verdenskrig.
Krigs- og mellomkrigstid
Som følge av konjunkturnedgangen gikk Kaarbø og HMV konkurs i 1927, og kom først i drift igjen i 1932. Også mange av de små verkstedene hadde problemer. Mellomkrigsperioden var en svært vanskelig tid for verkstedindustrien, både lokalt og nasjonalt. Kystflåten gikk tilbake, dampskipsselskapene var i opplag eller på sparebluss, hermetikk- og sildoljeindustrien hadde dårlige år men klarte seg. På slutten av 1920-årene arbeidet rundt 25 % av hver arbeidstager i Harstad over 15 år i hermetikkindustrien.
I Harstad startet 2. verdenskrig med bombing av byen den 16. april, men bombingen fikk ikke så store konsekvenser som i andre byer. Harstad kom, i likhet med Tromsø, gjennom krigen uten å bli ødelagt hverken av bomber eller brann.
Etterkrigstid
Etter krigen var det likevel stor bolignød i Harstad, både som følge av krigen og som følge av at boligspørsmålet ikke var blitt løst i 1920- og 30-årene. I tillegg var by-arealene knappe med det til følge at en del av byens utvikling forgikk i nabokommunene Trondenes og Sandtorp. Gjenreisning og boligbygging var viktige nasjonale mål etter krigen, men rasjonering og mangel på råstoff avtok ikke husnøden noe særlig de fem første årene. Men i løpet av 1950-årene var byggeaktiviteten i Harstad stor nok til å fjerne den akutte husnøden.
Spørsmålet om byutvidelse var ikke bare aktuelt i Harstad, i landet som helhet var det nok mer regelen enn unntak at byenes grenser var blitt for trange. I Harstad hadde det ført til at byen hadde est ut i sjøen gjennom store utfyllinger, og i høyden med boligblokker opp til 11 etasjer. Skeikomiteen (nedsatt i 1946) førte til den store kommunereformen i 1964, og fikk til følge at Harstad ble slått sammen med nabokommunene Trondens og Sandtorp.
Kommunesammenslåingen og utviklingen av samferdsel førte til store endringer. Boligbebyggelsen kunne nå samorganiseres i de tre tidligere kommunene, og bilismen førte til at boligområdene kunne legges lenger fra sentrum.
1960-årene la med sin stabile vekst og økende velstand nye rammer for boligbyggingen. Det var ikke lenger vanskelig å finne tomter eller finansiering. Men omslaget kom med oljekrisa i 1973 med tilbakeslag i økonomien, arbeidsledighet og inflasjon. Omstillingen kom med 1980-årene og Harstadsamfunnet ble betydelig endret. Mange tradisjonelle virksomheter ble lagt ned og det offentlige ble en stadig viktigere aktør i arbeidslivet.
Frem til i dag
På slutten av 1980-tallet var nesten alle arbeidsplassene borte, flere tusen kvadratmeter industrilokale var ledig, få mennesker bodde der og bydelen var ved å dø, men samtidig ga den muligheter for nytenking. Etableringen kulturhuset, biblioteket, høgskolen, Divisjonsmusikken, Festspillene i Nord-Norge og andre servicevirksomheter samt boligbebyggelse, viser klart at samhandling mellom ulike aktører gir en vinn-vinn situasjon og gir positive løsninger på gamle problemer gjennom omlegging og nytenking.
Utover på 1990-tallet slet næringslivet i byen som følge av at dens sentrale rolle som verksteds-, forsvars- og handelssenter stadig ble svekket i forhold til vekstsentrene Bodø og Tromsø. I dag kan byen neppe sies å være en verkstedby, da kun 7 % av arbeidsplassene ved begynnelsen av dette århundre var i industrien, mens for eksempel de offentlige arbeidsplassene utgjorde over 40 %. Byen har utviklet seg til en administrasjons- og serviceby med god infrastruktur og med potensial for videre utvikling. Bydelen på Hamnneset viser at det går an å snu en negativ trend.
Nasjonal interesse
Harstad har vært en av Troms fylkes viktigste byer som sentrum for industri og forsvarets etablering.
Egenskaper
Fylke
Troms
Kommune
Harstad
Bybranner
1992
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
19433
Historisk definisjon
Kjøpstad
År historisk definisjon
1903
Historisk næringsvei
Sekundær, Organisert / offentlig virksomhet, Tertiær
Historisk næringstype
Produksjon / skipsbygging, Forsvar, Handel
Landskapskontekst Nijos
32.14 TRONDENES
Beliggenhet
Ved fjord
Bystruktur
Kombinasjon
Vekstmønster
Kombinasjon av planlagt og selvgrodd
Materiale
Murstein, Annet byggemateriale
Typisk etasjehøyde
3