Beliggenhet
Henningsvær ligger på Lofotens ”innerside” mot Vestfjorden, på sørspissen av Austvågøya ved utløpet av Gimsøystraumen, vest i Vågan kommune. Været ligger sentralt i Lofoten, nær rike fiskefelt og med god tilgang til yttersida.
Beskrivelse
Henningsværs sentrale plassering gjør at det ligger lagelig til for mottak, noe som har gjort været til et viktig knutepunkt og det største fiskeværet i Lofoten. Stedet er og har vært et sentralt element i Lofotfisket.
Henningsvær fungerte som rorvær før stedet vokste fram som et fiskevær med en større fast bosetting tidlig på 1900-tallet. Mangel på vann og jordsmonn gjorde at forutsetningene for en fast bosetting ikke var til stede før mot slutten av 1800-tallet, da inntektene fra fiskeriene ble så store at de muliggjorde dette. Rundt 1880 bodde 6 familier i Henningsvær, men stedet hadde kapasitet til å ta imot 3400 fiskere i sesongen. I 1920 var befolkningen vokst til 355, og nådde toppen i 1950, med 1036 innbyggere. Henningsvær kunne på det meste ha opp til 8000 innbyggere i sesongen.
Utviklingen i Henningsvær skjøt fart fra Henrik Drejer kjøpte været i 1842. I løpet av 40 år, fram til han døde i 1882, bygde han ut stedet med forretningsbygg, rorbuer, telegrafstasjon og kapell. Henningsvær kapell ble bygd i 1852. Etter Drejers død i 1882 overtok Nordlands Amtskommune Henningsvær som væreier, for å forhindre at været skulle havne på utenlandske hender.
Henningsvær er bygget opp på holmer og skjær. Dagens landskap er resultat av en rekke utfyllinger. Moloen mellom Heimøya og Hellandsøya sto ferdig i 1934. Kaiene, som går rundt hele sundet, er et sentralt element i stedet. Været hadde en markant vekstperiode fra 1920 til 1950. Bebyggelsen langs Heimsundet er i stor grad preget av bygninger fra slutten av denne perioden, med sine store, enkle og funksjonelle industribygg.
Henningsvær fikk veiforbindelse i 1983, men stedet har fremdeles sin hovedfasade mot sundet og havet, selve utgangspunktet for at det vokste fram som et tettsted.
Bygningsmiljøet:
Den eldste bebyggelsen i Henningsvær forekommer relativt spredt. Bygningene fra denne perioden danner kun fragmenter av det gamle rorværet. Miljøer med bebyggelse fra denne perioden finner vi rundt væreierboligen og Heimgårdsbrygga, og rundt Saltværingsholmen/Pinholmen og Størkerholmen, inkludert ”Lysvollbrygga”. Dette sistnevnte området gir et visst inntrykk av ”rorværtida” ved at her er åpent vann mellom holmene og rorbubebyggelse, men rorbuene på Størkerholmen har mistet mye av sitt autentiske preg.
Bygningsmiljøer av spesiell verdi er bygningsmassen på Saltværingsholmen og Bryggmannsholmen. Dette omfatter blant annet «Lysvollbrygga» som ble flyttet fra Helgeland i 1860 og som har bevart sitt opprinnelige uttrykk. Lysvollbrygga er blant de eldste bygningene i Henningsvær i dag.
Det øvrige bygningsmiljøet i dette området er av både eldre og nyere dato. Fiskebruket «Fredriksens sønn» er et karakteristisk fiskebruk fra vår nyere historie. Bygningsmiljøet fra slutten av 1800-tallet på Vakthusøya består av fiskebruk, bolighus, butikk og trandamperi. Fyret på Kvitvarden er fra 1857.
Henningsvær er i dag under sterkt press med bakgrunn i nedgangen i fiskerinæringen og at stedet har blitt satsingsområde i reiselivssammenheng. Det er stor pågang fra investorer som ønsker å bygge/omgjøre næringsbebyggelsen langs Heimsundet, først og fremst til ferieleiligheter. Kommunen nedsatte derfor et bygge- og deleforbud i 2006, i påvente av reguleringsplan som er under utarbeiding.
En del av bebyggelsen har gjennomgått endringer som har gått ut over verneverdien. Utskifting av autentiske materialer og uttrykk, bl.a. gjennom etablering av balkonger på bryggebebyggelsens fasader mot Heimsundet, har medført uheldige endringer. En del nyere bebyggelse har blitt oppført uten at det er tatt større hensyn til stedets karakter og miljøkvaliteter.
En sentral intensjon med ny reguleringsplan er at stedet skal bevares og videreutvikles på grunnlag av de historiske og miljømessige verdier. På bakgrunn av sterkt utbyggings- og endringspress, mange eiere og til dels mangel på enighet om vernetanken, blir det en stor utfordring å klare følge opp intensjonene i reguleringsplanen.
Nasjonal interesse
Hele Henningsvær har stor verdi som nyere tids fiskevær. I forbindelse med utarbeidelse av en regional kulturminneplan for Lofoten, har Nordland fylkeskommune ved Kulturminner i Nordland foretatt en avgrensning av områder som vurderes til å inneha regional og nasjonal verdi. Dette er fulgt opp gjennom forslag om regulering til spesialområde bevaring i reguleringsplan, som med enkelte mindre endringer gjelder det samme området.
Området knyttet til Heimsundet og sentrumsområdene i tilknytning til Dreyersgate er viktige områder her. Det samme er områdene på Kvitvarden, Vakthusøya, Saltværingsholmen/Pinholmen og Størkerholmen
Kulturmiljøet i Henningsvær er tett, variert og sammenhengende, og har stor opplevelsesverdi knyttet til nær historie og levende fiskeri. Kulturmiljøet er uløselig forbundet med lofotfisket og lofottorsken. Sammen med lokaliseringen i et dramatisk kystlandskap, gir dette Henningsvær en sterk identitet som et sentralt fiskevær.
Egenskaper
Fylke
Nordland
Kommune
Vågan
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
420
Historisk definisjon
Ingen historisk definisjon
År historisk definisjon
0
Historisk næringsvei
Primær
Historisk næringstype
Fiske og fiskehandel
Landskapskontekst Nijos
31.4 AUST-LOFOTEN
Beliggenhet
Ved hav
Bystruktur
Etter tilgang til vann
Vekstmønster
Selvgrodd
Materiale
Typisk etasjehøyde
2