Mo i Rana

Områder A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | V | W | X | Y | Z | Æ | Ø | Å

Beliggenhet

Stedet ligger innerst øst i Ranafjorden, like sør for utløpet av Ranaelva i fjorden. Et nes, Moholmen, stikker ut i fjorden, og fjordbunnen er omgitt av fjell.

Beskrivelse

Gården Mo er nevnt fra middelalderske skrifter, og antas å ha blitt ryddet senest i vikingtid. Stedet har alltid vært et møtested for farende fra land i alle himmelretninger, og kontaktpunkt for videre ferdsel på havet. Dette ble bakgrunnen for framveksten av et handelssted på 1600-tallet. På denne tiden lå både kvern og sag til gården. 1724 fikk stedet kirke, og økte i sin betydning for omlandet.

Fra 1730 ble det såkalte ”Lappemarkedet” et fast, årlig innslag på Mo. Fra øvre Västerbotten og Norrbotten i Sverige kom også handlende over fjellet, da stedet ga enklest tilgang til varer som kom sjøveis, som salt og mel, spesielt vinterstid. Den første lokale kjøpmannen var Peder Greger fra 1770 – årene. Jørgen Jæger hadde monopol på varer utenifra på midten av 1800 – tallet. Varene ble hentet fra handelsstedet Strand lenger ute i Ranafjorden.

I 1860 fikk handelsmann Lars Meyer kongelig bevilling til å drive landhandel på Mo, og varestrømmen gikk dermed mer direkte ut og inn fra stedet. Veier over fjellet og langs sjøen i regionen ble bygget av staten og på 1870 – tallet hadde Mo befestet sin stilling som sentralpunkt i distriktet. Meyer og hans etterkommere fikk stor betydning for utviklingen som handelsstedet til langt inne på 1900 – tallet. Utbyggingen av næringsrelatert bebyggelse vokste i større og større grad fram på Moholmen, mens Meyer – familiens residens lå noen hundre meter innenfor på land.

Historien til Mo i Rana er dominert av to faktorer, handelsstedet og jernutvinningen. Den nye tid for stedet hadde sin spede begynnelse i 1905. Da ble en jernbanelinje lagt fra Mo og oppover Dunderlandsdalen. Driftige engelske og svenske geologer og ingeniører hadde påvist malmforekomster i fjellområdene i nærheten, og allerede 1903 var det 2000 ansatte ved det nybygde jernverket på Mo.

I 1908 la jernverket ned. En nedgangsperiode fulgte, men Mo hadde fremdeles stor betydning som handelssted. Byen fortsatte å vokse, og fikk i 1923 status som ladested, for å kunne underlegges lover og regler med hensyn til byplanlegging.

Historien rundt jernproduksjonen var imidlertid ikke over. Den tyske okkupasjonsmakten la 1942 jernbanen gjennom byen som et ledd i anleggingen av linjen mellom Trondheim og Bodø, og i 1946 vedtok det gjeninnsatte Storting opprettelse av AS Norsk jernverk som statseid selskap. Igjen vokste byen, fra rundt 6000 innbyggere før krigen, til 15000 i 1953.

I dag er Mo i Rana ikke lenger preget av selve jernverksdriften som ble lagt ned i 1988, selv om anleggene fremdeles eksisterer i tilknytning til byen. En rekke statlige bedrifter er lagt til Mo, og stedet opprettholder sin posisjon som handelssted for distriktet.

Nasjonal interesse

Mo i Rana har en unik regional betydning som handelssted for regionen, over grensen, og for samisk handelskultur. Den sammenhengende næringshistorien gjennom ulike tider og epoker for byen, gjør Moholmen, som stående kulturminne, til et byområde av sterk regional og til dels nasjonal betydning.

Egenskaper

Fylke

Nordland

Kommune

Rana

Bybranner

1884

Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)

17853

Historisk definisjon

Ladested

År historisk definisjon

1923

Historisk næringsvei

Sekundær

Historisk næringstype

Industri, fremstilling, produksjon / bergverk og utvinning, Handel

Landskapskontekst Nijos

32.2 RANFJORDEN

Beliggenhet

Elveos ved fjord

Bystruktur

Kombinasjon

Vekstmønster

Kombinasjon av planlagt og selvgrodd

Materiale

Annet byggemateriale

Typisk etasjehøyde

3

pdf PDF for utskrift