Beliggenhet
Narvik ligger på neset mellom Rombaksfjorden og Beifjorden, innerst i Ofotfjorden.
Beskrivelse
Narvik fikk bystatus i 1902. Før dette var stedet et lite handelssted i Ofoten, og etter hvert anløpssted for Saltenbåtene.
I Narvik var alt nytt, ingenting pekte bakover. Byens tilblivelse var et svensk/norsk samarbeidsprosjekt. Bakgrunn for bydannelsen finner vi i de store svenske malmforekomstene rundt Kiruna. Valget av utskipningshavn for malmen var på svensk side Luleå ved Bottenvika, da denne var tilfrosset vinterstid, falt valget på den isfrie Ofotfjorden isteden.
Jernbanen etableres
Et engelsk selskap ”The Northern of European Railway Co. Ltd”, stiftet i London i juli 1883, skulle bygge banen til å frakte malmen. Man skulle bygge banen fra hver sin side, fra Gällivare på svensk og Narvik på norsk side. Banen ble bygget med begge lands statlige kapital. Arbeidet på norsk side startet i 1885, og i 1886 ble endestasjonen døpt Victoriahavn – etter den svensk-norske kronprinsesse og den engelske dronning. Etter at banen var ført noen kilometer mot riksgrensen, stanset arbeidene i 1889 da det engelske selskapet ikke lenger kunne skaffe kapital.
I 1898 gjenopptok Norges Statsbaner byggingen av Ofotbanen. Og den byen som vokste frem i anleggstiden 1898 – 1903 var skapt av jernbanen og Bolaget (LKAB). Disse to dannet det økonomiske grunnlaget for stedet, og etter hvert som byen vokste ble den en tredje part i dette samvirke. Hele Narviks historie og utvikling er preget av dette trekantforholdet; av innbyrdes motsetninger og felles mål.
Da jernbanen og malm-kaia la beslag på de nedre delene langs Framnesodden til Narvikbukta, ble byen lagt på de høyere partiene rund Oscarsborg og Frydenlund. Reguleringsplanen, som var ferdig sommeren 1899, førte til byggeboom de første årene, og fortsatte i noe langsommere tempo i 1902-03. Hovedgater og sideveier tok etter hvert form, men særlig de bratte tverrgatene på Oscarsborg kunne være en utfordring for trafikantene. Den tidligere Taraldviken stasjon ble valgt til byens stasjon for person- og godstrafikk.
Årene frem mot 1. verdenskrig ble nok vanskeligere enn mange hadde trodd. Alle var klar over at tilbakegang ville komme etter at banen var fullført og nybyggertidens pengeforbruk skulle ”normaliseres”. I tillegg kom at variasjon i verdenshandelen influerte ikke bare på malmprisen, men også på industri, sjøfart og handel. Nedgangstiden tvang byen til å se etter andre næringsveier enn malmtransport og skipstrafikk, og tvang frem løsninger på fellesoppgaver som kommunikasjon, kraftforsyning m.m. Denne depresjonsperioden strekker seg fra 1903 til 1909, men etterfølges så av en oppgangstid frem til 1914.
Regulering i mellomkrigstida
De to bydelene Oscarsborg og Frydenlund ble skilt fra hverandre av jernbanen, noe som vanskeliggjorde en hensiktsmessig regulering av byen. Spørsmålet om omregulering ble tatt opp på begynnelsen av 1920-årene, og i 1924 fikk Professor Sverre Pedersen ved NTH, Trondheim, i oppdrag å utarbeide ny plan for byen. Planforslaget som forelå i juli 1926, ble vedtatt i september samme år. Høsten 1925 hadde man vedtatt å bygge ny bro over sporområdet, og den nye broen ble åpnet i september 1928.
På begynnelsen av 1930-årene ble det ført opp en del bygg, men konjunktursvikt førte til stans i byggevirksomheten frem til 1935. Oppgang medførte nytt liv i byggebransjen og sist på tredvetallet ble det bygget en rekke bolighus, det kom store utvidelser ved Grand hotell og Meieriet, og nybygg som Hotell Royal, Havnebygget og Kjølelageret. Av viktige offentlige bygninger sto kirken ferdig i 1925, brannstasjonen i 1933 og sykehuset, som var bygget i 1920, fikk et moderne tilbygg som sto ferdig i 1938. Flere andre store prosjekter var også i startfasen, men så kom krigen.
Brente Steders Regulering
Narvik ble invadert 9. april 1940, befridd av norske, franske, engelske og polske tropper 28. mai og på ny okkupert fra 9. juni. Etter gjenerobringen i mai kom så tyskerne tilbake med 23 fly den 2. juni og bombet byen systematisk. Allerede høsten 1940 startet man arbeidet med ny reguleringsplan for byen. Arbeidet ble utført av Brente Steders Regulering.
I 1928 ble det bygget bro mellom Oscarsborg og Frydenlund. Etter dette hadde Oscarsborg vært byens sentrum og forretningsområde, mens Frydenlund helt fra byens grunnleggelse hadde bestått av små trehus med forretninger, håndverksbedrifter og leiligheter. Etter krigen endret dette bildet seg. Frem mot 1960 ble en rekke små trehus sanert til fordel for nye betongbygg tett i tett, bl.a. sto Narvik Boligbyggelag for mesteparten av nybyggene langs Frydenlundsgata. Den største forandringen strukturmessig var byggingen av Domus som sto ferdig i 1976, da man sanerte et helt kvartal.
Narviks utvikling fra en klynge med hus i Narviksbukta til en by, var styrt av planlegging fra første stund. Først gjennom major M. Widerøes plan fra 1899, videre gjennom Sv. Pedersens plan fra 1926, og så Brente Steders Regulering (BSR) i 1941. Det store skille går naturlig nok ved brannen i 1940, hvor store deler av sentrum ble utradert.
Nedbemanninger i hjørnesteinsbedriftene LKAB og NSB rammet byen på 1970- og 80-tallet. Fra begynnelsen av 1990-årene har byen vært gjennom en omfattende næringsmessig omstilling. Store nedbemanninger i NSB og LKAB førte til at kommunen fra 1995 fikk status som omstillingskommune. Frem til i dag har hovedfokus i dette arbeidet vært å utvikle kommunens og distriktets konkurransefortrinn, noe som er nedfelt i en strategisk næringsplan for Ofoten. Gjennom det arbeidet som er gjort frem til i dag har kommunen i dag et mer robust næringsliv som ikke er like avhengig av enkeltbedrifter.
Nasjonal interesse
Narvik vokste frem som by som følge av industriell utvikling. I norsk sammenheng er Narviks industrihistorie spesiell, fordi byen vokste frem som utskipningshavn for svenske malmforekomster. Store deler av Narvik ble bombet ved starten av andre verdenskrig, og senere bygget opp under Brente Steders Regulering. Narvik er en by av nasjonal interesse, både med tanke på byens rolle i industrialiseringen av Norge, og som følge av byens gjenreisningsbebyggelse.
Egenskaper
Fylke
Nordland
Kommune
Narvik
Bybranner
1940
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
14114
Historisk definisjon
Kjøpstad
År historisk definisjon
1901
Historisk næringsvei
Sekundær
Historisk næringstype
Industri, fremstilling, produksjon / bergverk og utvinning
Landskapskontekst Nijos
32.13 INDRE OFOTFJORDEN
Beliggenhet
Ved fjord
Bystruktur
Kvadratur
Vekstmønster
Planlagt
Materiale
Betong, Murstein
Typisk etasjehøyde
3