Beliggenhet
Steinkjer by ligger på en flat sandmo på begge sider av Snåsavassdragets utløp i Beitstadfjorden.
Beskrivelse
Området rundt Steinkjer har vært bebodd i minst 6000 år. Mange helleristninger og oldfunn dokumenterer dette. Området hadde en storhetstid i tidlig middelalder som jarlested, men dets viktighet avtok gradvis, og sannsynligvis lå det øde i flere hundre år.
Trelasthandelen blir viktig utover 1700-tallet, og utover 1800-tallet resulterer utskiping av trelast, handel, militærliv og økt gjennomgangstrafikk i en langsom vekst og utvikling i området rundt Steinkjerelvas utløp. Allerede før 1857 fantes tettbebyggelse langs elva på Snippen og langs det som nå er Kongeveien.
Steinkjer ble ladested i 1857 med trelast, jordbruksproduksjon, handel og håndverk som viktigste næringsveier. Initiativet til å skaffe stedet ladestedstatus kom fra storgårdene rundt; et ladested fikk handelsprivilegier.
I den store bybrann i 1900 brant i alt 62 bygninger på Sørsida (sør for elva). Konjunkturene var gunstige fram til ca. 1920, og dette var ei hektisk tid både økonomisk og politisk. Jernbanen kom i 1905, og byen ble delt i en øst- og vestlig del. Etter brannen ble det utarbeidet en skjematisk reguleringsplan for Sørsida, med små kvartaler og mange tverrgater. På Sørsida fantes en plass med tilhørende torg ved søndre bruhode. Bebyggelsen ble oppført i en blanding av nybarokk og jugend med karakteristiske tårn og spir.
Nordsida fortsatte å være en selvgrodd småhus-by uten hverken plasser, torg eller friområder. Gjennomfartsveien, spesielt på Nordsida, ble karakterisert som trang og kronglete. På 20-tallet kom nedgangstidene med usikker økonomi, konkurser, stor arbeidsledighet og liten byggeaktivitet.
21. april 1940 bomber tyskerne Steinkjer, og 82 % av bebyggelsen i sentrum ble ødelagt. 75 % av innbyggerne ble husløse. På Nordsida sto det bare igjen 4 murbygninger; på Sørsida 12 bygninger, bl.a. Jernbanestasjonen og Folkeskolen. Gjenreisningsarbeidet startet umiddelbart, og den førende byplanlegger i mellomkrigstida, professor Sverre Pedersen ved NTH, ble engasjert for å utarbeide ny reguleringsplan.
Pedersen kjente byen fra før; han hadde bl.a. utarbeidet forslag til reguleringsplan for Steinkjer med omland allerede i 1925. Det sivile Administrasjonsrådet opprettet juli 1940 organisasjonen Brente Steders Regulering (BSR) for å utarbeide by- og reguleringsplaner for gjenreisningen av norske byer ødelagt i krigens første måneder, og Pedersen ble BSRs leder.
Byen har hatt en sterk vekst i folketallet; på 50-tallet var befolkningsveksten på hele 25 %, og stadig nye arealer har blitt bebygd.Steinkjer ble storkommune i 1964 da de tidligere kommunene Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu, Stod og Steinkjer ble slått sammen. Som i resten av Norge førte økning i det allmenne forbruket, hevet boligstandard og sterkt trafikkvekst til stadig større arealbehov, og i Steinkjer ble de sentrumsnære områdene på sør- og nordsida av elveutløpet demmet opp på 80-tallet, og bydelene Sørsileiret og Nordsileiret etablert.
Som en følge av trafikkøkningen ble gjennomgangstrafikken fjernet fra Kongens gate og ny trasé for E6, inklusiv Sneppen bru (1987), ble opparbeidet på vestsiden av jernbanen. I BSRs 42-plan var det tegnet inn en avlastningsvei (Strandveien) til Kongens gate, og E6-traséen fra 80-tallet følger 42-planens hovedgrep. Gjenreisningen ble erklært fullført mars 1965 da kirka ble innviet. Den er tegnet av arkitekt Olav Platau og har alter- og glassmalerier av Jokob Weidemann. Store deler av Nordsida er regulert til spesialområde, formål bevaring.
Nasjonale interesser
De største verdiene knytter seg til reguleringsplanen utarbeidet av BSR v/ professor Sverre Pedersen og noen enkeltbygninger fra gjenreisningstiden. Selv om noen av de karakteristiske trekkene i BSRs 42-plan ble modifisert eller fjernet i revisjonen av planen etter krigen, er hovedtrekkene i planen fortsatt lett lesbare. BSRs akvarellillustrasjoner viser bebyggelse i et nyklassisistisk formspråk, men etterkrigstidens arkitekter tok avstand fra dette, og funksjonalismens formspråk preger gjenreisningsarkitekturen. Svært mange av de offentlige bygningene ble tegnet av arkitekt Sverre Olsen, og Samfunnshuset fra 1951 er det beste eksempelet på hans funkisarkitektur.
Den mest verneverdige delen av gjenreisningsbyen er i Kongens gate fra ”Byporten” (42/43) på Sørsida over brua og den sydligste delen av Nordsida.
Et karakteristisk trekk ved Steinkjers etterkrigsarkitektur er bruken av mineralittpuss.
Egenskaper
Fylke
Nord-Trøndelag
Kommune
Steinkjer
Bybranner
1900, 1940
Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB 2006)
11113
Historisk definisjon
Ladested
År historisk definisjon
1857
Historisk næringsvei
Tertiær, Primær, Organisert / offentlig virksomhet
Historisk næringstype
Landbruk, Ferdsel / kysttrafikk, Handel, Forsvar, Skogbruk og trelasthandel
Landskapskontekst Nijos
26.4 JORDBRUKSBYGDER I INDRE TRONDHEIMSFJORDEN
Beliggenhet
Elveos ved fjord
Bystruktur
Brannreguleringer
Vekstmønster
Planlagt
Materiale
Typisk etasjehøyde
3